Indremisjon og identitet
Vi håper at bevisstheten om Norge som misjonsmark blir styrket.
Før sommeren meldte Sambåndet om svært få påmeldte delegater til Indremisjonsforbundets generalforsamling. På grunn av en svikt i systemet hadde sakspapirene blitt sendt ut senere enn planlagt, og det var derfor knyttet ekstra spenning til hvor mange som faktisk ville melde seg på. 201 registrerte delegater er lavt i ImF-sammenheng, og generalsekretær Erik Furnes understreker i dagens avis med rette behovet for å styrke identiteten knyttet til indremisjon.
Både for ledelsen og generalforsamlingen for øvrig må det være maktpåliggende å bygge en sterkere organisasjonsidentitet i møte med den krevende utviklingen vi står overfor. Det åndelige engasjementet er i mange sammenhenger vesentlig lavere enn tidligere, og i organisasjoner med så lang historie som ImF blir endringene ekstra tydelige.
På grunn av Indremisjonsforbundets størrelse og desentraliserte struktur er det ekstra viktig å bygge tilhørighet også til ledd utover det lokale. I en tid hvor arbeidet flere steder er sårbart, er det grunn til å vurdere om man også må tenke noe annerledes om den nokså sterkt lokalt forankrede organisasjonskulturen som ble etablert i en ganske annerledes tid.
Generalsekretær Erik Furnes er både realistisk og visjonær, og har rundt seg dyktige og engasjerte medarbeidere. Det lover godt. Selv presiserer generalsekretæren overfor Sambåndet at misjon skjer i lokalsamfunnet, og i dette ligger noe av ImFs egenart.
Samtidig er det en kjensgjerning at lokalsamfunnene mange steder også trenger støtte utenfra, og denne støtten kan fort forvitre hvis indremisjonsfolket nøyer seg med å engasjere seg lokalt. Overordnet hviler både det lokale og det bredere engasjementet i stor grad på kallsforkynnelsen, og denne må løftes frem med fornyet styrke.
I gårsdagens Dagen kom ImFs styreleder Sverre Dag Ljønes med en rosverdig oppfordring til større engasjement i viktige strategiske spørsmål for Guds kirke i Norge. Han trakk frem skilsmisse/gjengifte, fortapelse, homofili, forutbestemmelse og abort som eksempler på spørsmål hvor han forventer at ImF-erne våger å ta standpunkt. I god lekmannstradisjon fremhevet han menigheten i Berøa, som vi kjenner ikke minst fra omtalen fra Apostlenes gjerninger kapittel 17. Der heter det at de daglig gransket Skriften for å se om forkynnelsen var i tråd med grunnlaget.
Ljønes etterlyste flere innspill på generalforsamlingen, vi ser fra Dagens side også gjerne at flere engasjerer seg i avisens debattspalter. Styrelederen gir selv en utmerket veiledning: «Vi skal lese Guds ord, så skal vi diskutere det som blir sagt.»
Selve nøkkelen for å bygge sterkere organisasjonsidentitet, og for å få flere til å identifisere seg som ImF-ere ligger ikke i økt vektlegging av ytre strukturer eller kultur, men i en styrket åndskraft gjennom mer kontakt med Guds ord.
Vi håper årets generalforsamling kan bidra til at flere ser på seg selv som misjonærer i sine lokalmiljø, og at bevisstheten om Norge som misjonsmark blir styrket.