Influenserne og de gode følgerne

Barn og unge følger trofast favorittene sine på sosiale medier. Hvis du vil ha mer eller mindre kvalitetssikrede råd om trening, kosthold, helse og kosmetikk, er det bare å «skrolle».

Unge bruker digitale tjenester til positive ting som læring, underholdning og for å holde kontakt med venner. Samtidig kommer både åpen, skjult og villedende markedsføring rett inn på mobilen til en attraktiv målgruppe av barn og unge. Reklamen er ofte pakket inn i et underholdende format, og regelverket henger ikke med.

Hvor bekymret skal vi være? Og hva mener barn og unge selv?

Ungdommer Barneombudet har snakket med, sier at urealistiske kroppsidealer skaper kroppspress. De hadde mottatt reklame for fillers og kosmetiske inngrep, som de mener spiller på følelser og usikkerhet.

De mener også at det er vanskelig å vite om influensere reklamerer for produkter fordi de selv liker dem, eller bare fordi de fikk betalt. De vil også at det skal få konsekvenser for influensere som ikke følger regelverket.

De unge peker på at skolen er viktig for å styrke deres kunnskap om kommersielt press og påvirkning i digitale medier. De ønsker også å lære mer om kildekritikk og hvordan algoritmer fungerer, og mener at det de hadde lært om reklame kom for sent i skolegangen.

Så hva kan influensere, skolen, foreldre og myndighetene gjøre? Listen er lang, men noe av det unge sier til Barneombudet at de ønsker seg er at:

– Influensere må ta mer ansvar for det de legger ut på sosiale medier, og merke markedsføring og retusjering tydelig.

– Foreldre bør være involvert i det barna gjør på nett, uten å overvåke dem. Voksne må kunne snakke med ungdom om det som er ubehagelig på sosiale medier.

– Skolen må gi elevene bedre kunnskap om kildekritikk, skadelig innhold, reklame og algoritmer.

– Det må være bedre tilsyn for å hindre overtramp, skadelig innhold og tvilsom markedsføring.

Vi er glade for at et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke mot barn nå er på plass, men det er ikke nok. Lovverket må gjennomgås og tilpasses dagens virkelighet.

Vi har også lenge etterlyst et nasjonalt forskningssenter for barn og digitale medier, og i desember sendte vi en ny forespørsel til Barne- og familiedepartementet om status på utredningen av et slikt senter. Vi venter spent på svar. For myndighetene må vite mer om barn og unges liv på nett for å gjøre den digitale hverdagen tryggere. Vi må vite hvilke tiltak som virker. Grunnlaget for en trygg digital oppvekst må være basert på kunnskap, ikke synsing.

Med ønske om et trygt og godt digitalt nytt år!