­­­Ingen er immune mot froskevannet

Det er kanskje et forslitt bilde, men det er så betegnende. En frosk som slippes i varmt vann vil raskt hoppe ut, men hvis vannet i stedet varmes opp gradvis, vil frosken bli kokt levende uten å merke det.

Journalisten Andreas Masvie intervjues av Dagen om det han kaller en stille, nesten umerkelig liberalisering i konservative kristne menigheter og organisasjoner. Man kan sikkert problematisere enkeltutsagn, men det store bildet er nok riktig.

Dagen intervjuer også fire kristenledere, herunder pastor Erik Andreassen. I Andreassens menighet, Oslo Misjonskirke Betlehem, har det allerede begynt å putre litt i gryta. Menigheten har som kjent foreslått å anerkjenne trofaste homofile samliv. De er ikke alene. Man ser denne utglidningen flere steder, om enn i litt andre former.

Andreas Masvie peker på fire faktorer i sin årsaksforklaring: undervisningsvakuum, ytre skeptiske blikk, vonde erfaringer og endret sosiologisk virkelighet. Jeg tror for min del at årsaksforklaringen har sitt utspring i kun én faktor. I Matteus 22,29 sier Jesus noe som svar på et spørsmål om evighetslivet, hvilket jeg tror også er riktig i denne konteksten:

«Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft.»

I et innlegg i Dagen 19/9 stiller Simon Stisen spørsmålet: «Hvem er vi til å dømme om noen er innenfor eller utenfor?» De av oss som har fulgt utviklingen i Den norske kirke siden 90-tallet vil kjenne igjen denne retorikken. Det handler om definisjonsmakt, og Guds ord blir sekundært til postmodernistiske tankebygninger. Stisen trekker imidlertid også inn hva Jesus selv har sagt, og han skriver: «Jesus sa at det var bedre for dem som avviste en av hans minste at de bandt en kvernstein rundt halsen og ble kastet i havet.»

Dette sa aldri Jesus, det er et feilsitat. Jesus sa dette om de som leder en av hans minste til fall. Det er virkelig et paradoks at Stisen feilsiterer nettopp dette utsagnet. Spesielt hensett til sammenhengen verset står i, sammenholdt med det som er Stisens anliggende.

Jeg vet ikke om Stisen gjør dette bevisst eller ubevisst, men det er dessverre ikke unikt. På samme måte blir Paulus sitt «størst blant dem er kjærligheten» til «størst av alt er kjærligheten» – filtrert gjennom postmoderne briller.

Men der det finnes en årsaksforklaring, finnes det oftest også en løsning. Da Ungdom i Oppdrag i 2012 startet sitt konsept «Bibelkveld», så møtte det opp nærmere 300 personer første mandagskvelden det ble arrangert. Arrangøren hadde forventet en tidel. Bibelkveld kjører fortsatt for fulle hus i Oslo. Grunnen er nok at det finnes en tørst etter Guds ord som menighetene ikke tilfredsstiller. Hvis det blir en endring på dette, vil vi også oppleve at den liberale utglidningen vil stanse. For nøkkelen har Jesus gitt oss. Det gjelder å kjenne skriftene. Og Guds kraft.

Ingen av oss er immune mot froskevannet. Vi kan alle ende opp med å ta subtile skritt bort fra Guds ord dersom det ikke får være levende og virkekraftig i oss. I dette forvirrende landskapet må vi bruke kart og kompass, og ikke innbille oss at vi ser terrenget klart gjennom tåkeheimen.