Ingen er uenig i at «kirken er lokal»

I en kommentar til to innlegg fra meg (22.1. og 9.2.) om valg i kirken, betoner Arve Kjell Uthaug 14.2. at Frimodig kirke vil at kirken skal være lokal. Den driver et « … arbeid som først og fremst må gjerast i nærmiljøet – gjennom evangelisering, søndagsskular, Alpha-kurs, språkkafear og språkhjelp, ungdomsarbeid, bibelundervisning, kor og kultur, og mange typar diakonalt arbeid».

Dette er det vel ingen som er uenig i. Det springende punkt synes å være om dette arbeidet på noen måte påvirkes av valgordningene i kirken.

Hva angår valgordninger, er Uthaug og jeg enige i at den ordning som Frimodig kirke vil ha, som er den samme som den vi hadde før demokratireformen, med valg til menighetsråd etter en gudstjeneste, og ikke direkte valg til bispedømmeråd og kirkemøte, vil gi lavere valgdeltakelse enn den ordning vi nå har.

Drop-in-dåp og kirkevalg. Dette er Den norske kirkes kampanjer i år

Nå sier Uthaug at «kor høg valdeltakinga er ved kyrkjevalet er rett og slett ikkje det vi bryr oss mest med». Nei vel, men jeg kan ikke forstå hvordan måten man organiserer valgene på, en dag eller to hvert fjerde år, skulle påvirke det lokale arbeidet som Uthaug bryr seg om, og for eksempel skulle medføre lavere deltakelse i f.eks ungdomsarbeid, kor og diakonalt arbeid.