Ingen grunn til å gi Vanunu asyl

Den spiondømte israelske atomteknikeren Mordechai Vanunu har igjen havnet i klammeri med israelske myndigheter.

Vanunu er som kjent mannen som avslørte det israelske atomprogrammet. Som betrodd medarbeider i den hemmelige anlegget i Dimona, misbrukte Vanunu sin stilling på det groveste gjennom å smugle ut bilder og annet materiale som så ble offentliggjort.

Israelsk etterretning klarte å lokke atomteknikeren i en klassisk honningfelle og Vanunu havnet etter hvert i israelsk fengsel.

Helt siden han i 2004 ble løslatt etter å ha sonet 18 år, har Vanunu fullt bevisst sabotert de restriksjonene som han er ilagt i etterkant av og i tillegg til fengselsstraffen. Myndighetene i Israel frykter nemlig at Vanunu skal røpe enda mer av den hemmeligstemplede og sikkerhetssensitive informasjonen han sitter inne med. Derfor nektes han blant annet å forlate Israel. Han har heller ikke lov til å snakke med utenlandske statsborgere eller presse.

Disse reglene bryter Vanunu konstant. Han har gitt en lang rekke intervjuer til ulike medier. Også DagenMagazinets journalist John Solsvik har møtt og intervjuet Vanunu i Jerusalem.

Han har også stadig vekk kontakt med utlendinger som ikke er journalister. I forrige uke ble Vanunu arrestert i resepsjonen på Ambassador Hotel i Jerusalem sammen med sin norske kjæreste Kristin Joachimsen som er bibelforsker ved Universitetet i Tromsø.

I kjølvannet av denne hendelsen kommer fornyede krav om at Vanunu må bli innvilget politisk asyl i Norge. Allerede i oktober 2004 - bare et halvår etter løslatelsen - søkte Vanunu opphold her i landet. Men daværende kommunalminister Erna Solberg grep personlig inn i saken og instruert utlendingsmyndighetene om å avslå asylsøknaden fra atomforskeren.

Vi er glad for at ansvarlige politikere også denne gangen legger asylspekulasjonene død.

- Det er ikke grunnlag for å gi Vanunu norsk statsborgerskap eller nødpass slik enkelte nå tar til orde for. Den situasjonen han er i, utløser ikke asyl. Vi anser ham ikke som politisk flykting, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Det er en klok holdning. Heller ikke vi kan se noen gode argumenter for å gi Vanunu asyl. Tvert imot ville det ha lignet stygt på et misbruk av asylretten.

For Mordechai Vanunu er ingen dissident som forfølges på grunn av sin tro eller politiske overbevisning.

Han er rett og slett Israels Arne Treholt. Det hersker stor enighet i hele det israelske politiske landskapet om at Vanunu er en landsforræder.

Fredsprisvinner Shimon Peres, som ikke akkurat er blant haukene i israelsk politikk, sier det for eksempel slik: «Vanunu forrådte sitt land og fikk en rettferdig straff».

Vi kan likevel ha en viss forståelse for at enkelte oppfatter det som Israel er litt vel hard i klypen overfor Vanunu også nå etter at han har sonet ferdig sin spiondom.

Men samtidig koster det jo ikke mye å sitte oppe i det fredlige nord å vite så veldig godt hva Israel burde gjort og ikke gjort. For den jødiske staten selv er det annerledes. Hos dem er det blodig alvor.

Israel er et land i krig omgitt av regimer og terrorgrupper som absolutt ikke vil dem vel.

For israelerne er det fortsatt tvingende nødvendig å sørge for at forsvarshemmeligheter forblir hemmelige. Norge slapp ut sin Arne Treholt fra fengsel før tiden fordi jernteppet hadde falt og sikkerhetssituasjonen var en annen.

Slik luksus kan ikke det israelske samfunnet unne seg. Det blir rett og slett for farlig.