Ingen skal tro alene!

«Kan de ikke bare kalle seg kristne?» Spørsmålet kom fra en prest jeg møtte for en kort tid tilbake, som mente at det å insistere på både en jødisk og kristen tilhørighet ikke var nødvendig. Også tidligere biskop Atle Sommerfeldt skal ha uttrykt at messianske jøder burde kalle seg kristustroende jøder.

Til tross for at kirken fortsetter å fremme slik krav overfor jesustroende jøder, viser en undersøkelse gjennomført av Caspari Center at hele 95 prosent av de jesustroende jødene i Israel ikke vil kalle seg ‘kristne’ (Alec Goldberg & David Serner (2022) «Jesus-believing Israelis – Exploring Messianic Fellowships»). Det er ikke vanskelig å forstå, gitt kirkens lange historie med forfølgelse av jøder. Spørsmålet er om det ikke er på tide for kirken å akseptere de jesustroende jødenes tilhørighet på deres premisser?

En påminner til kirken

«Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod» (Ef 2,12–13).

Dette er ordene som blir skrevet til menigheten i Efesos. Det er en påminner til dem som kom til tro på Jesus, men som ikke var jøder. En påminner om forholdet til det jødiske folk.

Ordene passer godt overens med Paulus' formaninger i Romerbrevet 11 hvor han skriver: «Men innbill deg ikke at du er bedre enn greinene! Gjør du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg» (Rom 11,18), før han understreker det igjen noen vers senere: «Du ble hogd av fra et vilt oliventre og mot naturen podet inn på et godt tre. Hvor mye mer skal ikke da de naturlige greinene kunne bli podet tilbake på sitt eget oliventre?» (Rom 11,24).

Talen er klar: Ikke glem det jødiske folk. Ikke forakt dem som kommer til tro på Messias. For Jesu disipler og hans første etterfølgere var nettopp jesustroende jøder.

Hjørnesteinen og brofestene

Tilbake i Efeserbrevet brukes et viktig bilde som mange kristne dessverre ikke forstår helt dybden av. «Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen» (Ef 2,20). Det er vanlig å tenke på denne hjørnesteinen som nettopp en stein som står i hjørnet og binder tak og vegger sammen, men det kan også forstås på en annen måte.

For en tid tilbake møtte jeg en jødisk guide som fortalte meg om dette bildet. Han mente at ordet hjørnestein kunne bedre forstås som en stein i midten av en hvelving, som f.eks. i en buebro eller en hvelvingsbro. På hver side bygges det deler av broen som er festet til stein eller lignende. Hver for seg kan de ikke holdes oppe, men ved å sette en litt større stein i midten, presses de to brofestene slik at broen står trygt og stødig.

Et slikt bilde åpenbarer noe av budskapet. Jesustroende, både jøder og ikke-jøder, trenger hverandre. Vi er bundet sammen i Jesus Messias. Det store spørsmålet som bør melde seg for kirken etter hvert, er «hvor er den andre siden av hjørnesteinen? Hvor er det andre brofestet»?

Når skal kirken akseptere jesustroende jøder?

Det er på tide å ta et oppgjør med det tankegodset som holder jesustroende jøder utenfor kirken. Det er på tide å se på den messianske bevegelse som noe annet enn en plagsom nyanse i det store kirkebildet. Ja, det er på høy tid å akseptere dem som en viktig lenke mellom kirke og synagoge.

Eller for å låne ordene til Ole Christian Kvarme: «Temaet 'jødekristne' eller 'messianske jøder' har lenge vært tabubelagt i dialogen mellom 'jøder og kristne'. I dag er det igjen på tide å ta på alvor Det nye testamentets forståelse av den kristne menighet som et fellesskap av jøder og ikke-jøder.» (Ole Christian Kvarme (2022): «Fornyet samhørighet med det jødiske folk», i Først 03/22.)

For selv om de ofte har blitt glemt og holdt utenfor av kirken, har kirken alle muligheter til å sende et tydelig signal om at ingen skal måtte tro alene, heller ikke de messianske jødene.

For selv om de ofte har blitt glemt og holdt utenfor av kirken, har kirken alle muligheter til å sende et tydelig signal om at ingen skal måtte tro alene. Det gjelder ikke minst Den norske kirke (Dnk) hvor et utvalg nå utreder kirkens forhold til jøder. Det blir spennende å se hva de kommer fram til og hvordan kirken vil respondere på utredningen. Vil de uttrykke klart og tydelig at ingen skal tro alene, eller vil de jesustroende jødene igjen bli holdt utenfor og glemt?

Jeg håper at de ikke glemmer dem, men at de velger å bygge broer til denne utsatte minoriteten som er jesustroende jøder. For ingen skal måtte tro alene.