Ingen steder i Bibelen kan vi se en Jesus som aksepterer synd

Generalsekretær i Studentforbundet, Eline Heidisdatter Lorentzen, er skremt av utgiverne bak nettstedet identitetogseksualitet.no sin formidling rundt seksualitet og identitet, og tar til orde for mer dialog og forståelse.

Med sine sterke ord om «hatefulle holdninger og fordømmelse» fra de «konservative kristne» som hun mener er mer opptatt av «bibelsk korrekthet» enn Jesu kjærlighet. Vi tar utfordringen til Lorentzen som to kristne kvinner, og ønsker å «skrive henne i møte» om hvordan vår forståelse av «kjærligheten» i 1. Korinterbrev 13,13 skiller seg fra hennes.

Vi tror nemlig også at «størst blant dem er kjærligheten», men at det er Guds fullkomne agape-kjærlighet det her siktes til. Derfor vil ikke vår oppsummering av kristendommens essens begrense seg til «nestekjærlighet», slik Lorentzen gjør, men også inkludere å elske Gud av hele vårt hjerte.

I Bibelen står det at å elske Gud er å holde hans bud. Til sammen utgjør disse to verdiene, å elske Gud og mennesker, det dobbelte kjærlighetsbud, og «på disse hviler hele loven og profetene».

Leser man videre i kapittel 13 i Korinterbrevet, kan man blant annet lese at kjærligheten «gleder seg i sannhet», «ikke søker seg selv», «ikke er umoralsk» – i tillegg til flere andre høye standarder ethvert menneske dessverre ikke med hånden på hjertet kan si at de møter til alle tider.

Gud derimot, han er kjærlighet, slik det står i 1 Joh 4,7. Hans sønn, Jesus Kristus, viser oss hvem Gud er.

De fleste er enige om at Jesus var en «god person», «kjærlig» og, en «moralsk figur». Samtidig snakket Jesus om både synd og fortapelse.

I kapittel 4 i Johannes-evangeliet irettesatte han kvinnen ved brønnen om hennes synd før hun fikk «drikke av det levende vann». Etter dette forsto hun at denne mannen som møtte henne i kjærlighet og sannhet var selveste Messias, og hun løp rundt i byen og fortalte alle andre om ham.

Vi ser at Jesus elsket kvinnen uten å anerkjenne hennes synd. Dette fordi han kom for å bære hennes synd til korset og dø for å frikjenne henne for den. Mener vi at Jesus bidro til å forsterke hatefulle holdninger i disse situasjonene?

Vi argumenterer for at disse situasjonene viser at kjærlighet og «bibelsk korrekthet» om synd ikke er motsetninger. Vi tør påstå at i debatten om «kjærlighet over bibelsk korrekthet» har vi mistet synet av Jesus Kristus. For han var full av kjærlighet og sannhet samtidig, og viser oss hvem Gud er.

Slik Lorentzen sier, har kristne ungdomsorganisasjoner mange tusen unge medlemmer, og slikt et stort ansvar for å formidle kristen tro med kjærlighet. Ja, vi skal selvfølgelig inkludere og elske de unge – uansett legning, tro, bibelsyn og tvil.

Det store ansvaret overfor unge i samfunnet i dag, er også et stort ansvar om å tørre å fortelle sannheten om omvendelse, nåde, lov og evangelium, i et samfunn som forkynner at frihet er kjærlighet uten rammer.

Det er ikke alltid lett å veilede i hvordan snakke om slike utfordrende temaer, spesielt ikke i et samfunn som mer og mer står i et motsetningsforhold til Bibelens verdier.

Derfor «hevder nettstedet å veilede ungdomsledere og kristne ledere i samtaler om viktige temaer som disippelskap, seksualitet, homofilt samliv, porno og grenseoverskridende atferd», slik at man faktisk kan etterstrebe å møte ungdom med Jesu eksempel i kjærlighet og sannhet samtidig.

Vi er enige i Forbundets standpunkt om at kristne organisasjoner skal arbeide for et kristent fellesskap som omfavner kjærligheten Jesus lærte oss.

Vi er likevel uenige med Lorentzens tolkning av hvordan vi skal utøve kjærligheten Bibelen snakker om. Ikke et eneste sted i Bibelen kan vi lese om en Jesus som aksepterer synd. Ja, Jesus tilgir, han spiste med syndere og elsket syndere, men Hans budskap var «omvendelse til frelse».

Vi håper at vi har brakt litt mer forståelse rundt hvordan man kan se på 1 Kor 13,13 på en litt annen måte enn det Eline Heidisdatter Lorentzen beskriver i sin artikkel. For størst blant dem er kjærligheten.