Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet

«Må de alle være ett.» Denne så rike setningen fylles med friskt innhold. Gamle venner og kolleger fra den verdensvide kirken hilser, klemmer og gir en kort oppdatering på liv og tjeneste. Nye introduserer seg og fellesskapet vokser.

Det er Kirkenes Verdensråds generalforsamling i Karlsruhe, opplevelsene står i kø og jeg har ennå bare vært her i tre av ni dager.

Samlingen preges av store kontraster. Her er festglede, men samtidig et dypt alvor. Mange inspirerende og rørende møter blir kombinert med en agenda der presserende og eksistensielle utfordringer står sentralt: Klimatrusler, krigen i Ukraina, situasjonen i Israel og Palestina, rasisme og antisemittisme. Det er midt i dette at tusenvis av kristne fra ulike tradisjoner over hele verden nå er samlet i bønn og sang.

Åpningsgudstjenesten blomstret av mangfold. Fra friske sambarytmer fra Jamaica til ortodoks liturgi fra Kiev. Det ble en gudstjeneste som viser vår ulikhet i en fantastisk enhet – den blåste i gang temaet for storsamlingen: «Christ’s love moves The World to reconciliation and unity» («Kristi kjærlighet beveger verden til forsoning og enhet»).

Vil Kirkenes Verdensråds generalforsamling være vendepunktet eller redningen?

Som forventet preget også krigen i Ukraina åpningen. Med klima på agendaen blir det helt klart utfordrende dager. Men jeg er også sikker på at vi har en felles kraft som kan bære oss gjennom det, ut i gode løsninger. At vi lykkes med vårt formål: Å samles i et felles budskap, innenfor en tydelig ramme for arbeidet framover.

Som styreleder i KV, Agnes Aboum, sa i sin åpningstale: «På sitt beste er forsamlingen en åndelig feiring av kraften i Guds kjærlighet til å fornye våre sinn og hjerter, slik at vi kan bli en motkulturell kraft, drevet av solidaritet med de mest sårbare menneskene og Guds skapelse.»

Bør Den russisk-ortodokse kirke boikottes?

Pinsevenner og økumenikk