Intense spedbarnsblikk mot en rystende verden

To bittesmå blå øyne ser intenst rundt seg. Et nervøst spedbarns blikk møter en helt ny verden. Jeg har nettopp blitt mor for andre gang, denne gangen seks uker før forventet termin. Takknemligheten er stor, både til Gud, men også til sykehus, intensivavdeling og alle dem som har stått på for at det hele skulle gå så bra.

Det er i slike anledninger lett å sette pris på at jeg bor i et av verdens mest utviklede land, med et fungerende helsevesen, med 45 ansatte jordmødre per 10 000 fødsler. Tallet for eksempelvis Malawi er 2,9 jordmødre.

I Norge har man et team av jordmødre rundt seg gjennom hele fødselen, mens man i andre deler av verden kanskje må føde hjemme uten annen fødselshjelpere enn kvinnene i nabolaget eller i familien.

Ved komplikasjoner får man, her hjemme, hjelp av barneleger, spesialutdannede sykepleiere og høyteknologiske hjelpemidler, mens man i Det globale sør løper en høy risiko for at barnet ikke overleverer selve fødselen.

Det er få ganger jeg har blitt så minnet på det globale perspektivet som nå.

Hver dag føder 7100 kvinner barn som ikke viser tegn til liv. Det gir en ubegripelig sum av 2,3 millioner dødfødsler hvert år, ifølge WHO (World Health Organization). 98 prosent av disse skjer i lav- eller mellominntektsland, 60 prosent av dem på landsbygda, i rurale områder med lang avstand til sykehus.

Leger uten grenser skriver at « de aller fleste av dødfødslene kunne vært forhindret dersom de fødende kvinnene hadde fått rett hjelp i tide.» Ofte er det lite som skal til, som for eksempel å sjekke hjertelyden på barnet, eller å behandle malaria eller syfilis under graviditet.

Norad skriver på sine sider om mødrenes helse at; « I utviklingsland dør rundt 290.000 kvinner hvert år i forbindelse med graviditet og fødsel. Mangel på transport til sykehus, medisiner og kvalifisert helsepersonell – som jordmødre – er blant hovedårsakene til at jenter og kvinner dør når de skal sette liv til verden.»

En million barn dør hvert år av lungebetennelse før de har fylt fem år. Nesten ingen av disse barna er norske. Årsaken til dødsfallene er manglende tilgang til vaksine eller antibiotikabehandling.

Tre av fire barn i verden får ikke de nødvendige vaksinene, mens to av tre barn ikke har tilgang på enkel antibiotikabehandling. Alle disse barna kunne vært reddet om de hadde fått nødvendig helsehjelp.

Det globale perspektivet på helsetjenester er rystende. Ifølge UDs Landinfo er det to leger per 10 000 innbyggere i Ghana, mens det i Norge er 38. WHO sier i rapporten «Working together for health», at « Afrika, som har 25 prosent av sykdomsbyrden i verden, kun har 1,7 prosent av verdens helsearbeidere.» De konkluderer med at « Det mangler 4,2 millioner helsearbeidere for å dekke det globale behovet.»

Vi vet at Gud skapte alle mennesker med en hensikt om å leve sammen med Ham, at Han elsker alle mennesker like høyt og at Jesus døde for hver eneste en av disse som ikke får vokse opp. Vi vet også at et menneskes verdi er ukrenkelig i Guds øyne, enten det vokser opp sør for Sahara eller nord for Sinsen.

Og da kan man jo stille spørsmålet om hvem av oss som selv valgte å bli født her i Norge? Og hvordan ville livene våre sett ut dersom vi hadde vokst opp i Malawi, eller på landsbygda i India?

Noen ganger har jeg undret meg over at troende i andre deler av verden har så stor tillit til Gud. Nå tenker jeg at en del mennesker ikke har så mange andre muligheter, gitt den tilgangen de har på gode helsetjenester.

De må rett og slett stole på noe annet. Jakob stiller følgende spørsmål i kap. 2, vers 5; « Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham?»

«De fattige har dere alltid iblant dere», sa Jesus, og det med rette. (Matt 26.11). Derfor har vi sett at misjonærer, til alle tider, har søkt å bedre situasjonen for svake grupper i de land hvor de jobber, mange steder spesielt innen helse og barns oppvekstvilkår. « Dersom det står i din makt å gjøre det gode, skal du ikke holde det tilbake», sier forfatteren av Ordspråkene 3.27. Dette har misjonshistorien også vist oss.

Så la oss fortsette å jobbe for at alle de menneskene Gud verdsetter, skal få mulighet til å vokse opp, og til å få god helsehjelp når de trenger det.

Gjør vi det, vil også tusenvis av flere mødre kunne se intenst søkende blikk fra sine nyfødte spedbarn, og gi takk til Gud og menneskene som har stått på slik at alt har kunnet gå så bra.