Intensjonen kan være god, men mennesker opptrer litt for mye som gud

Dette er en kommentar til redaktør i Dagen, Vebjørn Selbekks tilsvar (05.04.24) til Hanna Karin Paulsens innlegg om «eksorsismerettssaken» (28.03.24).

Som ganske fersk leser av avisen Dagen, har jeg med interesse fulgt en god del av sakene som avisen har dekket siste året. Jeg liker genuint den redaksjonelle linjen som ser ut til å innebære et bredt utvalg av opplysende, grundige og ikke minst modige artikler. Evnen til å dekke bredden og dybden i norsk kristenliv (og for så vidt samfunnsliv) tilsier både høy journalistisk kvalitet, men også en redaksjon med integritet.

Det er også etter min mening flere gode grunner til å dekke «eksorsismerettssaken». Det kan potensielt opplyse både sekulære og ikke-sekulære om temaer i norsk kristenhet som sjelden når den offentlige arena. Men selv om argumentet om religionsfrihet, trosutøvelse og for så vidt ytringsfrihet slett ikke er uten relevans i saker hvor kristen praksis når rettsapparatet, fortjener Selbekks tilsvar i denne saken både en og to bemerkninger.