Introvert i menighet
Jesus Revolution var, slik jeg opplevde det, en organisasjon som var tilpasset det å være ekstrovert. Det var ikke plass til sånne som meg, og min introversjon var helt klart en faktor som gjorde Jesus Revolution spesielt utfordrende for meg.
Dette innlegget ble først skrevet for Korsets Seier på nett (12.04). Jeg har tidligere skrevet tre innlegg om Jesus Revolution.
Knut Tveitereid skriver i sitt innlegg på verdidebatt, ”Å ikke kjenne seg igjen i en heseblesende åndelighet”, om en statistiker og ekspert på menighetsvekst. Han undersøkte personlighetsforandring hos medlemmene i en hurtigvoksende og svær menighet i Boston. Et av hovedfunnene han gjorde, var at det fantes gruppepress for å endre personlighet i menigheten.
Annonse
”Tendensen var at introverte, observerende, tankestyrte og prosessuelle mennesker gikk mot en ekstrovert, visjonær, følelsesstyrt og resultatorientert personlighetstype.”
Da jeg var 17 år, hadde jeg en sterk åndelig opplevelse på et karismatisk møte som forandret livet mitt. En enorm kjærlighet fylte hele meg fra topp til tå.
Jeg ba inni meg: ”Gud er det slik du er? Da vil jeg bruke livet mitt i tjeneste for deg, for jeg vil at alle skal oppleve hvor uendelig mye kjærlighet du har”. Denne opplevelsen har siden motivert meg for liv og tjeneste.
Selv om jeg hadde flere gode og viktige åndelige opplevelser, følte jeg meg utilpass, at det var noe galt med meg og at jeg burde være en annen.
Å være introvert – min store oppdagelse
Jeg tror du er introvert, sa veilederen min. De ordene traff blink, og siden har jeg lest side opp og side ned om det å være introvert. Det var som en ny verden åpnet seg, endelig forstod jeg bedre hvem jeg er, og brikkene falt på plass.
Introversjon handler om mange ting. Lytter du mer enn du prater, liker du å gjøre en ting om gangen, tenker du deg godt om før du snakker, uttrykker du deg bedre skriftlig enn muntlig? Må du tenke deg godt om? Fortrekker du et ferdig skrevet manus når du skal preke eller holde foredrag? Da er du sannsynligvis introvert.
Introverte kan være vel så gode ledere som ekstroverte. Grunnen er at introverte er gode til å lytte og har gjerne en tilbakelent lederstil som slipper andre til i større grad enn ekstroverte.
Annonse
Et kjennetegn på introversjon er at man lader batteriene når man er alene. Å være introvert handler ikke om å være sjenert og reservert, slik mange tror. Like lite som alle ekstroverte foretrekker å være festens midtpunkt, innebærer det å være introvert et ønske om å være usynlig. Introverte kan være like sosiale som ekstroverte, men vil på et tidligere tidspunkt kjenne at det er godt å komme hjem og hente seg inn.
Å være introvert er ikke å være sjenert
To synger i samme lovsangsteam. De bruker mange timer de søndagene de har tjeneste på å rigge opp og øve. Begge er engasjert og elsker å lovsynge.
Når hun kommer hjem om kvelden er hun skikkelig oppglødd, hun er påskrudd og klarer ikke roe seg på en god stund. Skulle gjerne vært ute lenger og truffet folk, men jeg får prøve å være fornuftig, tenker hun med seg selv. Han trenger derimot bare roe ned, være helt alene og se en film, lese en bok eller gå en tur. Han er glad i mennesker, men akkurat de neste timene storkoser han seg helt alene. Han kjenner at han er helt pumpa. Samtidig er han full av takknemlighet.
Å være introvert er ikke ensbetydende med å være innesluttet og sjenert – selv om det naturligvis finnes introverte mennesker som er sjenerte, på samme måte som ekstroverte kan være sjenerte. Introverte har ikke behov for ytre stimuli for å ha det komfortabelt, og det kan bli slitsomt i lengden med for mye action. Er det mye lyd og mange mennesker å forholde seg til over tid, blir en introvert sliten.
Introverte foretrekker én-til én-samtaler fremfor å småprate om vær og vind med mange i kirkens foajé. Er du introvert, vil du kunne ha det helt topp med tomt program en kveld. Du trenger ikke spontane sosiale sammenkomster for å synes at du har brukt kvelden på en tilfredsstillende måte.
Introverte er mer selektive enn ekstroverte. En introvert vil foretrekke å bruke sin sosiale energi og tid på å fordype seg i nære relasjoner. Sosial tid skal være kvalitetstid.
Passer det å være introvert i menighet?
Annonse
Er det rom for forskjellige personlighetstyper i menigheten, eller er det et tydelig ideal at samtlige bør være i kontakt med flest mulig mennesker i løpet av en søndag? Er du introvert, kan du fint småprate, men du må begrense deg, for det tar masse energi.
Jeg tror at mange introverte føler seg misforstått i menighet. Som introvert kan man være ekstra sensitiv og har gjerne en sterk samvittighet. Grundighet med sans for detaljer er også vanlige kjennetegn. Det betyr at du gjerne ser ting som andre ikke ser, detaljer som burde være annerledes. Mange introverte føler seg utilpass fordi de ikke er positive nok eller høylytte nok. Det oppleves som mangel på entusiasme.
Noen introverte slutter i menighet fordi de ikke opplever at det er plass til dem, kanskje spesielt i karismatiske menigheter der ekstroverte idealer er tydeligst. Mange stiller seg da spørsmålet: Er det noe galt med meg? Det skal man ikke trenge i en menighet.
Bibelen er full av introverte idealer, både i NT og GT. Det utfordrer strukturene i menighetene våre med spørsmålet: Finnes det rom for å være ulike og setter vi pris på introvertes preferanser? Eller foregår det et slags gruppepress, slik undersøkelsen i Boston viste?
Den introverte karismatikeren
Det er viktig å være oppmerksom på egne behov og sette sunne grenser for seg selv, uavhengig av om det bryter med forventningene rundt. Still deg spørsmål som: Hvordan foretrekker jeg å tilbe? Passer jeg egentlig til å være på det teamet jeg er satt som frivillig? Er jeg med på for mange organiserte menighetsting slik at jeg ikke får prioritert familie og venner?
Vi trenger alle å finne en god rytme i livet som passer oss. Husk at det er helt i orden å være uenig og å si nei, selv om det kanskje er upopulært hos flere og du blir kjerringa mot strømmen.
Hva er det som får sjelen til å synge? Gjør mer av det, for det skaper trivsel og forebygger utbrenthet. Elsk deg selv og elsk nesten som deg selv.
Annonse
I alle menigheter må vi ta vare på enkeltindividet og være bevisst hvilke idealer vi dyrker, slik at vi ikke ender om med et subtilt gruppepress om å forandre personligheten til de som ikke er like ekstroverte, visjonære, følelsesstyrte og resultatorienterte som oss.
Les også:
