Invitér en venn til kirken
Som kristne har vi én stor oppgave her i livet, nemlig å peke på Jesus, slik at andre mennesker kan bli kjent med ham.
Burde ett av årets nyttårsløfter være å invitere en venn eller nabo med på gudstjeneste? Sjansene er store for at invitasjonen blir tatt godt i mot.
Det var en real gladnyhet Dagen kunne melde i romjulen:
Annonse
Seks av ti ville blitt med i kirken, hvis noen hadde invitert dem. Dette kom frem i en spørreundersøkelse InFact har gjort for oss.
Disse tallene bør gi oss ny frimodighet. Svarene tyder på at et flertall av folket har en grunnleggende positiv innstilling til kirken og kristen tro.
Samtidig understreker resultatet et stort alvor: Når hele 77 prosent av folket er medlemmer i Den norske kirke, men så få går regelmessig på gudstjeneste, kan det blant annet ha sammenheng med at kirkens aktive medlemmer i for liten grad har blikket rettet utover.
Vi har grunn til å rette ransakende spørsmål mot oss selv. Er vi blitt for forsiktige? For redde for hva folk vil si? Har vi akseptert sekularismens argumenter om at tro er en privatsak?
Eller enda verre: Er vi blitt sløve? Har vi glemt at det å invitere folk med til det kristne fellesskapet ikke handler om å pynte på kirkestatistikken, men om at folk må få møte Jesus og bli frelst?
Undersøkelsen er gjort blant medlemmer i Den norske kirke. Men det er ikke sikkert at resultatet ville blitt så forskjellig om frikirker og bedehus hadde vært inkludert. I en undersøkelse utført for Indremisjonsforbundet for noen år siden svarte mange at de var åpne for å være med på bedehuset hvis de fikk en personlig invitasjon, men over halvparten av de spurte hadde aldri fått en slik invitasjon.
Resultatene ufordrer oss: Vi må tørre å spørre folk om å bli med. Vi må våge å risikere å få avslag - for sjansene er store for at folk takker ja.
Det er inspirerende å lese om Annlaug og Otto Høvik i torsdagsavisen. Ekteparet har i årevis fylt opp bilen sin når de skal til kirken. Dette kan flere av oss gjøre.
Annonse
Som kristne har vi én stor oppgave her i livet, nemlig å peke på Jesus, slik at andre mennesker kan bli kjent med ham. Jesus ber oss om å «være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ende.» (Apgj 1,8). Vi skal altså være vitner både overfor de som bor nær oss og de som er langt borte.
Det er lettere å takke ja til en invitasjon fra noen man kjenner, enn fra vilt fremmede. Og som biskop Helga Haugland Byfuglien sa i en kommentar til undersøkelsen: Det gir trygghet å komme sammen med noen man kjenner, når man opplever at terskelen til kirken er høy.
Tallene fra InFact viser at viljen til å bli med på gudstjeneste varierer med alder. Jo eldre folk er, jo mer positive er de. Hele 73,5 prosent av de over 65 år ville blitt med til kirke, hvis de fikk en invitasjon.
I aldersgruppen 18-29 år ville bare 43 prosent takket ja.
De eldre vokste opp i en tid da både kirkens stilling og kunnskapsnivået om kristen tro var sterkere. Mange av dagens unge har lite kunnskap om kristendommen. Dette får konsekvenser for holdningen til kirke og tro. Når tallene så tydelig viser at interessen for kirken faller med alderen, må varsellampene blinke. Som kirke kan vi ikke la de unge glippe for oss. De trenger Jesus, like mye som de eldre.
