Iran blir hovedtema for Trump

Ett år er som en evighet i internasjonal politikk, også i Washington. I etterkant av massakren 7. oktober 2023 kritiserte Donald Trump Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, for å ha vært «uforberedt». 

Uttalelsene den gang føyde seg inn i en rekke av uttalelser fra Trump, som pekte i retning av at forholdet mellom dem hadde kjølnet etter at Trump tapte for Biden i 2020.

Litt over ett år senere er Trump valgt til den 47. presidenten i USAs historie. Gitt utnevnelsene han har kommet med i sin nye administrasjon, virker det som om han har lagt seg på en pro-israelsk linje. Så noe må ha skjedd det siste året.

Amerikanere liker vinnere 

Det er minst to faktorer som medvirker til Trumps tilbakevending. For det første har Israel hatt stor suksess i krigen mot Hizbollah, og også mot store deler av ledelsen til Hamas. 

I USA liker man vinnere. Det går dypt gjennom det amerikanske samfunnet. Man ser det også i amerikanske lagidretter hvor man ikke har uavgjort, men avgjør med forlenget spilletid til ett lag har vunnet.

Samtidig har også Miriam Adelson, enken etter milliardæren Sheldon, donert 100 millioner dollar til Trumps kampanje. Adelsonene grunnla gratisavisa Israel Ha’Yom, som i flere år var et talerør for Netanyahu. Det viker som om bidraget ikke har gått upåaktet hen hos president Trump om man ser på hvem han har valgt i nøkkelstillingene.

De viktige stillingene 

Det er spesielt fire embeter som er viktige i utformingen av amerikansk utenrikspolitikk: Utenriksminister, forsvarsminister, den nasjonale sikkerhetsrådgiveren og sjefen for utenlandsetterretningen, CIA. 

I alle stillingene har Trump hentet inn folk som har vært venner av Israel. Samtidig har de også vært kritiske til Iran, og vært såkalte hardlinere i spørsmålet om Kina, som uansett er den største utenrikspolitiske utfordringen fremover.

Marco Rubio blir utenriksminister. Han har støttet Israel gjennom det siste året. Det samme gjelder den nasjonale sikkerhetsrådgiveren, Mike Waltz, en tidligere offiser i spesialstyrkene. 

Den norskættede Pete Hegseth, hvis forfedre utvandret fra Trøndelag, blir forsvarsminister. Og John Ratcliffe, sjef CIA. Ratcliffe var etterretningsdirektør under forrige Trump-administrasjon.

Samtidig har også Trump gitt en pris til de evangeliske kristne i form av USAs nye ambassadør til Israel, Mike Huckabee, en baptistprest og tidligere guvernør i Arkansas. 

Huckabee fikk Kåre Kristiansens minnepris for sitt Israel-engasjement i 2017.  I USA er det ganske vanlig å utnevne ambassadører ut fra politisk ståsted.

Store spørsmål 

Som det tidligere medlemmet av forrige Trump-administrasjon, Elliot Abrams, påpekte overfor Dagen tidligere i år: «Opererer ikke Trump ut fra et stort ideologisk perspektiv og ut fra teorier som gjør det mulig å si: At slik ville han reagert på dette, dette og dette.»

Det store spørsmålet er hvordan den nye administrasjonen vil håndtere Iran, som de siste tjue årene har blitt mer og mer dominerende i Midtøsten. 

Det siste året har landet mistet to av sine sterkeste trumfkort mot Israel – Hizbollah og Hamas. Å gjenoppbygge disse vil kreve enorme summer, som det ikke er sikkert at landet har.

Iran blir viktig 

Nyheten om et iransk attentatforsøk mot Trump gjør at han nok har et personlig ønske om å gjøre noe mot Iran. Samtidig er Irans stedfortrederstyrker i Jemen og Irak mer og mindre intakte. 

Abrams mente i intervjuet at USA kan angripe Irans atomprogram fra luften uten å måtte sende inn bakkestyrker. Men for en president som har sagt at han skal gjøre slutt på kriger sitter en slik avgjørelse langt inne.

Samtidig er også Trump en av få verdensledere det er ekstremt vanskelig å lese. Det er kommet signaler om at administrasjonen vil legge seg på en linje som medfører at USA isolerer seg mer fra gamle allierte, spesielt Europa. Det har også kommet signaler fra Trump om at han vil at Netanyahu skal avslutte krigene som Israel nå kjemper innen januar. 

I Libanon er dette mulig, da IDF stort sett er ferdig med bakkeoperasjonene langs grensen. I Gaza finnes det foreløpig intet sluttspill.

Uviss palestinsk fremtid 

USA mangler også en klar ny amerikansk politikk om Palestina-spørsmålet. I forrige runde fikk man Abrahams-avtalene mellom Israel og land i Golfen og Nord-Afrika. 

Det viktige landet som mangler i den avtalen er Saudi-Arabia, og man kan forvente at administrasjonen vil forsøke å få til en avtale mellom dem og Israel.

Selv om det er lett å glemme, har USA fremdeles tropper i Syria og Irak. Det har kommet signal om at Irak vil bli avsluttet og Trump har også signalisert dette i Syria. 

En tilbaketrekking vil også etterlate et vakuum som gjør at nye problemer kan gjenoppstå. Men om Iran blir ytterligere svekket er det et åpent spørsmål om de kan fortsette å finansiere de sjiamuslimske grupperingene i området.

Det er aldri lett å spå om hvordan fremtiden vil se ut. Men Netanyahu har nå fått litt ekstra tid og et mulig vindu til å gjøre noe mot Iran. 

Samtidig skal Netanyahu vitne i retten i desember, om det ikke blir utsatt, om korrupsjonsanklagene mot ham. Det er dermed ikke sikkert at det angivelige pusterommet fra USA vil hjelpe ham politisk.

Fremdeles to måneder igjen 

Man skal også huske på at Trump-administrasjonen ikke begynner jobben før 20. januar. Fram til da er det fremdeles Biden-administrasjonen som styrer. 

Og dynamikken er dessverre slik i Midtøsten av mye kan skje de neste to månedene som endrer dramatisk på ting.

Gitt de som er utnevnt i nøkkelstillingene ser det ut som om Trump vil fortsette sitt nære forhold til Israel. Samtidig er det klart at han ønsker en slutt på konflikten i Midtøsten så raskt som mulig. 

For administrasjonen er det også viktig å få en slutt på krigen i Ukraina. Den store utenrikspolitiske nøtten de neste fire årene blir blokk-kappløpet mot Kina. 

For å håndtere Kina, trenger Trump ro andre steder. De kommende månedene vil gi bedre svar på hvordan Trump har tenkt at verden skal se ut fra og med januar 2025. Frem til da tordner fremdeles kanonen i Israel og i Midtøsten.