Iranske kvinner slår ut håret
Iranske kvinner gjør opprør. Stadig flere demonstrerer ved å kaste hijaben og slå ut håret.
Dette gjør de vel vitende om at det kan koste dem dyrt. Siden revolusjonen i 1979 har kvinner vært pålagt ved lov å gå med hijab i Iran. Å gå uten hijab kan straffes med 70 piskeslag.
LES: Iranske kvinner kaster hijaben
Moral- og klespolitiet bruker store ressurser på å passe på at alle kvinner er ettertrykkelig tildekket. Bare i fjor ble 3,6 millioner iranske kvinner advart, bøtelagt eller arrestert fordi de gikk i klær som ikke var godkjent av staten. Det er en dramatisk inngripen i den personlige friheten, men åpenbart et sentralt element i det islamistiske regimets undertrykkende system.
Nå tar iranske kvinner i bruk sosiale medier for å få endret loven om obligatorisk hijab. Gjennom facebookgruppen « My Stealthy Freedom», som vi skrev om i Dagen i går, sprer de informasjon om saker som ikke er lov å debattere offentlig i Iran.
Gruppen er blitt en møteplass for kvinner som ønsker forandring. Slike møteplasser er svært viktige, fordi kvinnene ser at de ikke står alene i kampen de kjemper. Dét gir mot til å fortsette.
Og de kan virkelig trenge mot, de iranske kvinnene. Iranske myndigheter har lagt merke til aksjonens popularitet. Den iranske journalisten Masih Alinejad, som er initiativtaker til gruppen, hevder at myndighetene sprer falske rykter om henne for å sverte arbeidet.
Med frykt og propaganda håper de å kneble den gryende opposisjonen, men Alinejad nekter å la seg skremme til taushet. Hun har likevel måttet ta sin egen sikkerhet på alvor og er blitt tvunget til å gjøre som så mange andre iranske opposisjonelle, nemlig å flytte ut av landet. Nå driver hun sin kamp for iranske kvinners menneskerettigheter fra London.
LES OGSÅ: Faren var geriljakriger, hun er politiker, og begge slåss for Kurdistan
Motstand
Ifølge professor i religionshistorie og spesialist på islam, Kari Vogt, har det vært motstand mot obligatorisk hijabbruk i Iran i mange år. Det er en økende sivil ulydighet å se i landet. Blant annet ser man at flere har begynt å ta av seg hijaben når de kjører bil. Og det er ikke bare kvinnene som demonstrerer ved å vise håret offentlig. Også menn som ønsker større frihet for sine koner og døtre, viser solidaritet.
Hijab-påbudet er likevel bare en av mange kvinneundertrykkende mekanismer. At kvinners vitnesbyrd teller mindre enn menns i rettssaker og at de arver mindre enn menn er to eksempler. Iran praktiserer dessuten den uhyrlige skikken med «midlertidige» ekteskap, der en mann kan «gifte seg» med en kvinne for bare noen timer. Dette er det ellers så moralsk påpasselige presteregimets kvinneundertrykkende måte å godkjenne prostitusjon på.
Å bruke hijab ut fra eget ønske og overbevisning er en ærlig sak. Det mener vi er muslimske kvinners åpenbare rett, også i den vestlige verden. Men å tvinge en kvinne til å dekke seg til, er et menneskerettighetsbrudd.
Det er avgjørende viktig at det er iranske kvinner som selv fører kampen for større frihet. Dette må komme innenfra. Det kan ikke presses på regimet fra Vesten. Men de fortjener all mulig støtte fra medsøstre og brødre i den demokratiske verden.
Når iranske menneskerettighetsforkjempere arresteres og fengsles må det internasjonale samfunn reagere, for å unngå at de råtner i fengsel eller piskes helseløse. Ikke minst vil vi rette en sterk oppfordring til kvinnebevegelsen om å mobilisere mot den åpenbare undertrykkelsen av kvinner i Iran spesielt og i den muslimske verden generelt.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));