Islam tillater ikke overgrep
Til forskjellige tider har det vært muslimer som utfører helt horrible gjerninger, dette er i sterk kontrast til hva islams egentlige lære er.
Stig Magne Heitmann stiller i Dagen 29.12.14 spørsmålet om islam er en drivkraft bak forfølgelsen av annerledes troende.
Les kronikken: Forfølgelse i islams navn
Annonse
Til forskjellige tider har det vært muslimer som utfører helt horrible gjerninger, dette er i sterk kontrast til hva islams egentlige lære er. Muhammad har selv påpekt at det vil komme en tid hvor ingenting vil være igjen av islam unntagen navnet, og ingenting vil være igjen av Koranen unntagen dens tekst, moskeene vil være fulle av tilbedere, men tomme for gudfryktighet.
I tillegg er Muhammad her i Vesten den minst verdsatte av de store historiske personligheter, og forfattere herfra har vært tilbøyelig til å tro det verste om ham, ifølge Watt (1953). Said (1978) sier at når orientalister har studert orienten så har de vært påvirket av sine samfunn som har vært imperialistisk orientert.
Hvor sannsynlig er det at vi her i Vesten har et nogenlunde rett bilde av islam og Muhammad, tar vi disse premissene i betrakting?
En del av tekstene i islam som tilsynelatende legitimerer ugjerninger, finnes i tradisjons- eller biografi-litteraturen. Dette er ikke de mest autorative tekstene i islam, det er Koranen. Det finnes et prinsipp i islam om at hvis en tradisjon strider mot Koranen så skal den forkastes.
LES OGSÅ: Profetens barn
Dette vil også gjelde biografi-litteraturen. Det er derfor gode grunner til å forkaste en god del av dette som normgivende for hvordan islam skal praktiseres. Man er nødt til å bruke Koranen som grunnlag for å forstå islam.
En påstand er at islam har blitt spredd ved tvang. Dette er helt feil. Koranen sier at det skal ikke være tvang i religionen (2:257). Den sier også at den som vil kan tro og den som vil kan fornekte (18:30). Videre sier Gud til Muhammad at han skal formane, han er kun en formaner, han er ikke en vokter (88:22-23). Ordet vokter har blitt oversatt på flere måter, blant annet diktator.
Islam har svar på situasjoner som krever noe annet enn tilgivelse og toleranse, og presenterer følgende prinsipp: Man skal ikke alltid hevne seg, heller ikke tilgi ved enhver anledning. Man skal vurdere omstendighetene i hvert enkelt tilfelle og velge det som leder til det gode. Man skal ikke straffe eller tilgi som følge av egen vilje, men man må bruke sin vurderingsevne og handle i henhold til hva som er rett ved den enkelte anledning. Dette prinsippet kan være til hjelp skal man forstå de sidene ved Koranen som en del kritikere har problemer med.
Annonse
Hvis man blir angrepet, så gis man ifølge Koranen rett til å forsvare seg (22:40). Når en krig er brutt ut, skal man være tilbøyelig til fred hvis fienden er det (8:62). Kjemp, men vær ikke en overtreder (2:191). Ikke la et folks fiendenskap lede til urettferdighet, handle alltid med rettferdighet (5:9). Sverdversene må ses i lys av dette.
Koranen tillater ikke tvang når det gjelder misjon, og gir ikke tillatelse til å være angriper. Muslimer har ikke lov til å røre for eksempel de kristne i Midtøsten. Hvis man ikke forkaster Koranen da.
