Islamske verdier: Vil Maizi ta avstand fra undertrykkelse av kristne?

I Dagen 05.03. svarer informasjonsleder ved Bergen moské, Badreddine Maizi, på mitt innlegg i avisen der jeg setter spørsmålstegn ved hans påstand om at likhet for loven og religiøs frihet er grunnleggende islamske verdier. Pga. mange gjøremål har jeg ikke hatt mulighet til å besvare hans innlegg tidligere. Men Eivind Gjerde og Dag T. Elgvin har i avisen gitt et grundig tilsvar som både peker på hva som faktisk sies i kildematerialet – Koranen og Hadith – samt på en del historiske episoder som belyser forfølgelsen av kristne.

Jeg vil derfor her begrense meg til to saker: For det første hva som foregår i dagens muslimske verden, og dernest et sentralt tolkningsprinsipp som avgjør hvordan Koranen skal forstås.

Det siste først: Gjerde og Elgvin er inne på dette i sin kronikk. I Koranen finnes det en rekke motstridende utsagn. Dette henger for en stor del sammen med at under Muhammeds opphold i Mekka før år 622 sto han meget svakt, hadde få tilhengere, og måtte opptre meget forsiktig. Det er fra denne perioden vi finner de fredelige utsagn i Koranen som Maizi viser til.

I 622 utvandrer Muhammed til Medina. Der samler han etter hvert en tilstrekkelig stor skare av tilhengere til at han kan angripe og overvinne sine motstandere både i Mekka og ellers. De Surer i Koranen som skriver seg fra denne perioden, er alt annet enn fredelige. Her tales det om å tvinge, drepe og halshogge alle motstandere av Allah.

Gjerde og Elgvin viser her bl.a. til Sure 4. Lignende befalinger finnes i Sure 9: «Bekjemp dem som ikke tror på Allah og dommens dag!» (9:29); «Hør profet! Strid mot de vantro og hyklerne! Vær hard mot dem!» (9:73). «Dere som tror, bekjemp de vantro som bor i nærheten! La dem finne hardhet i dere!» (9:123). Ordene i Sure 2 om at det «ikke er tvang i religionen» omstøtes av disse senere utsagnene.

Poenget er at det er et tolkningsprinsipp i forståelsen av Koranen og Hadith at senere utsagn omstøter tidlige utsagn. Dette prinsippet kalles Naskh og er anerkjent innen alle koranskoler og lærdomssentra. Konkret innebærer dette at der muslimer står svakt og er i mindretall, vil en opptre fredelig og vennlig og tegne et bilde av islam som «fredens religion». Men der de kommer i flertall og får makt, blir tvang og undertrykkelse av ikke-muslimer en del av samfunnets orden.

Dette ser vi i alle muslimske stater – gjennom hele historien. Muslimsk vilje til å bruke vold og trusler dokumenterer seg i dag i hele Europa overfor jøder og andre som f.eks. er kritiske til Hamas.

Derfor vil det være interessant å få svar fra Maizi: Dersom hans utgave av islam er den sanne og rett islam, vil han da ta avstand fra undertrykkelsen av de koptiske kristne i Egypt? Eller hva med den lille kristne minoritet i Pakistan som tidvis opplever blodig forfølgelse? Eller hva med Afghanistan, der Taliban sørget for å ødelegge det siste kristne gudshus for vel 15 år siden?

Eller Somalia, der de islamske myndigheter for like mange år siden skrøt av at en hadde drept den siste kristne i landet? Eller Nigeria, der Boko Haram årlig myrder mellom 5.000 og 6.000 kristne? Eller Saudi-Arabia, der all kristendom er forbudt, og der selv det å eie en bibel medfører strenge straffer? Eller Iran osv.? Og hva med undertrykkelsen av kvinner i de samme landene?

Er ikke dette islam? Eller vil Maizi hevde at alle disse landene agerer i strid med islam? Og er Maizi villig til – med sin utgave av islam – å fordømme terrororganisasjoner som Boko Haram, Al Qaida, Taliban, ISIS, Islamsk jihad, Hamas og Hezbollah? Hvis ikke, blir all tale om religiøs frihet ikke annet enn tomt snakk.

Det vil også være av interesse å få vite om Maizi ønsker at Sharia skal bli en del av norsk lov. Svar avventes!

Slår tilbake om kobling mellom islam og vold: – Ingen ære i å drepe kona

Norge – et muslimsk land?

Det Jan Bygstad snakker om er noe annet enn islam

Bergen Moské fører oss bak lyset