Debatt

NEI TIL DELING: Ben Gurion trengte ikke spørre, araberne hadde allerede svart, skriver Dag T. Elgvin. Bildet: Statsminister David Ben Gurion (t.v.) under signering av dokumentene som proklamerte den nye jødiske staten Israel 17. mai 1948. Utenriksminister Moshe Shertok til høyre.

Israel ble opprettet på jødenes gamle land

Publisert Sist oppdatert

Det er mange perspektiver på konflikten i Midtøsten, og sympatien kan ligge hos ulike grupper. Uansett – det hjelper å ha de formelle forhold riktig. Der sviktet Harald P. Stette 13. mai.

Først folkeretten: Han hevdet at Folkeforbundets vedtak fra 1922 om å tildele jødene et hjemland var «foreldet» fordi «folkeretten er dynamisk» og «FN har avløst Folkeforbundet».

Det er riktig at folkeretten er dynamisk: Det kan opprettes nye folkerettsavtaler, fredsavtalen med Jordan fra 1994 er et godt eksempel. Denne avtalen viser til Folkeforbundets vedtak. Både Israel og Jordan visste altså at 1922-vedtaket ikke var foreldet.

Det er riktig at FN avløste Folkeforbundet, men det betyr ikke at vedtakene Folkeforbundet gjorde, er opphevet. FN-traktaten sier i art. 80 at rettigheter som er oppnådd gjennom internasjonale avtaler tidligere, ikke blir endret.

Én feil til: Stette hevder at Israel har nektet palestinerne selvbestemmelse. Tvert imot! Selvbestemmelse for palestinerne var målet med Oslo-avtalen. De fikk indre selvstyre i A- og B-områdene på Vestbredden (Judea og Samaria).

En annen sak er hvordan palestinerne har brukt denne selvråderetten. Ikke til å bygge opp en velferdsstat, men som springbrett for terror. Over 4.000 israelere er drept gjennom disse tre tiårene. Palestinerne har altså ikke vist seg tilliten verdig. Målet til både PLO og PA er fortsatt å opprette en islamsk stat ‘fra elva til havet’, dvs. fjerne Israel.

Hovedsaken hans var at det jødiske folket opprettet staten Israel uten å spørre hva folket som bodde der, mente.

Ben Gurion trengte ikke spørre, araberne hadde allerede svart. Det gjorde de 29. november 1947 med et kraftig nei til FNs forslag om å dele området i en jødisk og en arabisk stat. Et nytt nei kom dagene etter da de arabiske statene og lokale arabere angrep jødene militært for å kaste jødene på havet.

Vi bør ikke glemme grunnen til at det internasjonale samfunnet i 1920 og 1922 lovet jødene et hjemland: De hadde lengst historisk tilknytning til området. 3.000 år. Og det har bodd jøder der kontinuerlig siden. Araberne kom på 630-tallet og erobret det.

Her er en tragisk parallell til 7. oktober i fjor. Det første stedet de arabiske / muslimske krigerne kom til 4. februar 634, var Gaza. Der massakrerte de 4.000 bønder! Hamas står i en solid og trist tradisjon. (Kilde: Robert Hoyland: «In God’s Path», 2015.) Boken burde for øvrig hete «In Allah’s Path», for den handler om muslimenes erobringer av den kristne verden. Koranens gud er ikke den samme som Bibelens Gud.

Powered by Labrador CMS