Debatt
Israel er ingen apartheidstat
For en liten tid tilbake, fulgte jeg med på Dagsnytt 18, og der deltok Jon Peder Egenæs som representant for Amnesty International. Han uttalte at Israel oppfyller kravene til det å kalles en apartheidstat. Han mente også at Israel okkuperer andres land.
Da må jeg med en gang slå fast at Egenæs ikke har lært historieleksa si. Det Egenæs ikke har forstått, er hva som skjedde etter at Storbritannia, Frankrike, Italia og Japan hadde beseiret det ottomanske riket.
Annonse
Tyrkia hadde i 1919 signert Versailles-traktaten, noe som gjorde at de mistet suvereniteten over kolonier og territorier som de før hadde hatt. De allierte overtok suvereniteten over disse områdene. De allierte bestemte så hva som skulle skje med de tidligere tyrkiske områdene. Irak og Syria ble selvstendige nasjoner, og det ble bestemt at området Palestina skulle gis til jødene.
Palestina omfattet den gang nåværende Israel (med Gasa) og Jordan. Mandatsystemet som ble opprettet skulle være en hjelp for de nye nasjonene inntil de var i stand til å styre seg selv. Storbritannia fikk ansvar for Palestina og Irak (Mesopotamia), Frankrike for Syria.
Palestinamandatet løftet Balfour-erklæringen til en juridisk bindende forpliktelse. Det vil si at jødene fikk eiendomsrett til hele Palestina. I strid med mandatteksten ga Winston Churchill alt land øst for Jordan-elva til araberne, men jødene hadde fremdeles suverenitet over alt land vest for elva.
I 1948 mente jødene at de nå var i stand til å styre seg selv, og 14. mai ble staten Israel gjenopprettet. Dette førte til krig, og Jordan okkuperte ulovlig Judea og Samaria. Her var det okkupasjon skjedde, og ikke i 1967 da Israel tok tilbake det som var deres eget territorium, ifølge gjeldende folkerett.
I strid med mandatteksten ga Winston Churchill alt land øst for Jordan-elva til araberne.
Nå fins det folk som er bedre kvalifisert til å uttale seg om saken enn Egenæs. Jeg tenker på de 24 internasjonale jurister og eksperter på folkerett fra 12 nasjoner som den 28. og 29. juni 2017 møttes i Fredspalasset i Haag.
De ville drøfte Sikkerhetsrådets resolusjon 2334. Dette møtet resulterte i en uttalelse som også andre eksperter på folkerett (enn de 24) har støttet. Jeg kan ikke referere så mye fra denne uttalelsen i et kort avisinnlegg, men tar med følgende (sitat):
«Ifølge Mandatet for Palestina som ble opprettet som oppfølgning av de ledende allierte stormakters vedtak i april 1920 og godkjent av Folkeforbundet i 1922 i den hensikt å gjenopprette 'et jødisk hjemland i Palestina', oppnådde det jødiske folk visse juridiske rettigheter til å bosette seg i Palestina – som inkluderte Gazastripen og hva som senere har blitt kjent som «Vestbredden», inkludert Jerusalem» (sitat slutt).
Så må det videre være klart at disse juridiske rettigheter aldri har blitt fjernet, noe også artikkel 80 i FN-pakten slår fast.
Annonse
Når det gjelder grensene til nye stater, er det ifølge folkeretten slik at grensene til de nye stater skal være de samme som de territoriale grensene på tidspunktet for uavhengigheten. I mai 1948, før gjenopprettelsen av Israel, var nåværende Israel inkludert Jerusalem, Gazastripen, Judea og Samaria innenfor grensene til Palestina. (Se det som kalles «uti possidetis juris»)
Derfor er det nonsens å hevde at Israel okkuperer halve Jerusalem, Judea og Samaria.
Til slutt: Egenæs nevner ikke et eneste ord om hvorfor Israel er nødt til å ta visse forholdsregler overfor palestina-araberne. Israel er hele tiden utsatt for terrorangrep. De araberne som er fredelige folk nyter godt av å leve i et demokrati, og vil heller leve i Israel enn i en eventuell palestinsk stat.
