Israel er kanskje aldri et tema i søndagsskolen, ungdomsarbeidet eller på gudstjenesten

Torsdag 2. mars lanserte Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem konseptet Forstå Israel. Det innebærer ukentlige TV program, radioprogram, podkast og undervisningsmateriale.

Dette undervisningsmateriale er et verktøy for å hjelpe både menigheter og den enkelte til å forstå Israel i lys av Guds ord.

Som ansatt i IKAJ siden 1996 har jeg stadig møtt på det faktum at man sjelden eller aldri underviser om Israel i de lokale menighetene. Det er kanskje aldri et tema i søndagsskolen, ungdomsarbeidet eller på gudstjenesten.

Det er et symptom, ikke nødvendigvis på antipati eller uvilje. Derimot er det i større grad et uttrykk for at vi mangler forståelse for det store bildet som Bibelen presenterer. Nesten 2000 år med erstatningsteologi har satt sitt preg.

Derfor har vi skrevet et undervisningsmateriale som nå ligger på vår nettside, det er lettfattelig og enkelt forklart. Rammeverket er Guds frelsesplan med forsoningen i sentrum.

Jesus selv oppsummerer dette budskapet i Johannes kap. 4 «Frelsen kommer fra jødene» og Paulus konkluderer i Romerbrevet kap. 15 med at vi alle står i gjeld til dem. Gjennom 8 hovedpunkter presenterer vi budskapet:

1. Hensikten: Israels utvelgelse og oppdrag handler om Guds velsignelse og frelse til hele menneskeheten. Når Gud kaller Abraham i 1. Mos 12.3 sier Han «I deg skal alle slekter på jorden velsignes».

Paulus kommenterer dette ordet slik: «Og da Skriften forutså at det er av tro Gud rettferdiggjør folkeslagene, forkynte den evangeliet for Abraham på forhånd:

I deg skal alle folkeslag bli velsignet.» Gal. 3.8 Allerede fra første stund av er evangeliet vevd inn i Guds hensikt med denne nasjonen.

2. Pakten: Guds pakt med Abraham og hans etterkommere er unik. I de fleste pakter er det to partnere som sammen inngår pakten.

Men slik er ikke Guds pakt med denne nasjonen, den er i stedet ensidig og betingelsesløst inngått av Gud. Paktens alvorlige karakter er slik at Gud må dø dersom han bryter den.

Paulus skriver slik i Gal. 3.17 «En pakt som Gud først har gjort gyldig, blir ikke opphevet av loven som kom 430 år senere, slik at løftet settes ut av kraft». Loven og Sinai pakten kunne altså ikke endre denne pakten. Vi kan i grunn si at Guds pakt med Abraham og det jødiske folk er grunnmuren i Guds frelsesplan.

3. Landet: Ved paktsinngåelsen ga Gud jødene et fysisk land, dette landet er strategisk plassert i skjæringspunktet mellom tre kontinenter.

Landet er scenen for denne frelsesplanen, og derfra spres evangeliet ut over hele verden. Guds løfte til Abraham i 1.Mos 13.15 er ikke annullert «For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid.»

4. Korsfestelsen av Jesus: I nesten 2000 år har korsfestelsen av Jesus blitt brukt som en anklage mot jødene. Det har kanskje vært kirkehistoriens største misbruk av evangeliets sentrum og Guds verk.

Apostlene Peter og Paulus er klinkende klare i sin forkynnelse om denne hendelsen. Peter sier i Apg 3.15, 17 og 18 «Men livets opphavsmann drepte dere, han som Gud reiste opp fra de døde, det er vi vitner om.

Jeg vet nok, brødre, at dere handlet i uvitenhet, akkurat som rådsherrene deres. Men slik oppfylte Gud det han hadde latt alle profetene forkynne på forhånd, at hans Messias skulle lide.»

Peter er «kjemisk fri» fra anklager mot jødene, i stedet omfavner han dem som sine brødre og han forklarer at «slik oppfylte Gud» det han tidligere hadde talt om.

Paulus har den samme forståelsen, han peker på dette fem ganger i Romerbrevet kapittel 11, for eksempel i vers 11: «Jeg sier altså: Har de snublet for at de skulle falle? På ingen måte! Men ved deres overtredelse er frelsen kommet til hedningfolkene».

5. Jerusalem: Alle de viktigste hendelsene i denne store planen finner sted i Jerusalem. Jesus selv sier i Matteus 5.34 og 35: «Men jeg sier dere: Dere skal ikke sverge i det hele tatt, verken ved himmelen, for den er Guds trone, eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store kongens by.»

6. Gjenopprettelse: Nesten alle Bibelens profeter taler om en gjenopprettelse og en gjeninnsamling av det jødiske folk, noe vi er vitne til i dag. De samme profetene taler også om en åndelig gjenopprettelse:

«For Jeg skal ta dere fra folkeslagene og samle dere fra alle landene, og Jeg skal føre dere inn i deres eget land. Så skal Jeg stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Jeg skal rense dere fra alle deres urenheter og fra alle deres avguder» Esekiel 36.24 og 25. Paulus løfter også dette fram i Romerbrevet 11.

7. Kampen: Bibelen gir en forklaring på jødehatet, som av noen kalles det eldste hatet. Salme 83.2–5 «Gud, hold deg ikke i ro, vær ikke stille og taus, Gud! Dine fiender buldrer! De som hater deg, løfter hodet. De legger listige planer mot ditt folk, de rådslår med hverandre mot dem du verner. De sier: «Kom, la oss utslette dem som folk, så Israels navn ikke lenger blir husket!»

Guds ord underviser oss om en åndelig kamp, dette folket er en målskive i denne kampen.

8. Kirkens gjeld og ansvar: Etter nesten 2000 år med kirkelig antisemittisme er det flere grunner til at vi står i gjeld til det jødiske folk.

Men dypest sett bygger det på at vi har mottatt fra dem, det som Paulus omtaler som åndelige goder: «De (hedningene) har selv bestemt dette og står jo også i gjeld til dem (jødene). De (hedningene) skylder å hjelpe dem (jødene) med materielle gaver når de selv, som hedninger, har fått del i deres åndelige gaver.» Rom 15.27

Vi er i dag vitne til en fantastisk prosess av forsoning og forbrødring mellom jøder og kristne. Denne bevegelsen berører i dag kristne over hele verden fra ulike kirkesamfunn, den er først og fremst drevet frem av en genuin forståelse av dette folkets sentrale plass i Guds gode planer.