Israel – et fyrtårn

Hele Midtøsten er i dag et uoversiktlig kaotisk landskap, med indre væpnede konflikter og store lidelser. Nato-landet Tyrkia som ledes av den islamistiske presidenten Erdogan har innført unntakstilstand og opphevet menneskerettighetene etter militærkuppet.

Over 80.000 offentlig ansatte er enten fengslet, avsatt eller under etterforskning i Tyrkia etter kuppforsøket i juli. Blant de pågrepne er det både lærere, dommere, offiserer og soldater. Dette er i Tyrkia som regnes som det mest stabile muslimske landet i regionen.

Midt i dette stormfulle havet står Israel som et ensomt fyrtårn med demokrati, trosfrihet, ytringsfrihet og pressefrihet. Miraklet og paradokset i denne virkeligheten er at Israel har blitt mer truet, mer angrepet, mer trakassert og mer fordømt enn noen andre stater.

Israel er tuftet på de samme normer som våre vestlige demokratier, det er disse vi kaller de judeo-kristne verdier. I disse ligger det et grunnleggende syn på menneskets verdi og hva som er rett og galt, opphavet er Bibelen. Dette er grunnen til at mennesker i dag flykter til disse samfunnene, men ikke fra dem.

I Israels naboland råder islam, som ikke bare er en religion, men også en ideologi. Den store svøpen i islam som samfunnsaktør er den manglende respekten for menneskets frie vilje, kombinert med tvang til underkastelse gjennom vold.

Islams ledestjerne Muhammed utkjempet en lang rekke kriger i utbredelsen av islam. Vi er alle i dag vitne til hvordan det pågår væpnede konflikter mellom muslimske og ikke muslimske områder. I tillegg er det store ødeleggende konflikter internt i den muslimske verden.

Over hele Midtøsten er minoriteter undertrykt og mange steder på flukt, men ikke i Israel. Jeg husker godt intervjuet jeg gjorde med en av lederne blant druserne i Israel. Denne gruppen lever som minoriteter i flere land i Midtøsten.

Foran kamera slo han ettertrykkelig fast at Israel er det beste stedet for druserne å leve i. Påstander om apartheid i Israel er både usanne og stygge anklager, faktisk er Israel det eneste landet som har like rettigheter for alle sine statsborgere i denne delen av verden.

Påstandene om at Israel ulovlig okkuperer landområder er like gal. Det var en grundig prosess i det internasjonale samfunnet i kjølvannet av første verdenskrig som ga Israel det folkerettslige grunnlaget for opprettelsen. Ingen andre stater eller land har noe rettmessig krav på landområdene Israel kontrollerer. Påstanden om at Israel okkuperer må besvares med følgende spørsmål: Hvem okkuperer de fra?

På en lang rekke ulike områder er Israel et forbilde. De ligger i verdenstoppen når det gjelder medisin og behandling av sykdommer. Denne kunnskapen kommer hele verden til gode.

Etter å ha forvandlet ørken til fruktbare områder har Israel den beste kompetansen innen jordbruk i tørre ørken områder. I dag styrkes relasjonen mellom Israel og det afrikanske kontinent, mange afrikanske land får i dag hjelp av Israel på dette området.

På grunn av kriger og svære terror bølger mot landet har Israel en katastrofe håndtering som få andre land. Gang på gang har israelske team reist inn i ulike katastrofer verden over og vært blant de første og beste til å hjelpe.

Israel ligger også i verdenstoppen innen IT og teknologi. I datamaskiner over hele verden sitter Intel prosessorer som er utviklet i Israel. Flere og flere av verdens befolkning nyter i dag godt av israelsk kunnskap i en hverdag som blir mer og mer preget av teknologi.

Israel kjemper en daglig kamp for å overleve, både når det gjelder historiske konvensjonelle kriger og terrorangrep. Også her lærer verden av Israel. Ifølge tidligere øverstkommanderende for de britiske styrker i Afghanistan, oberst Richard Kemp, lærer Nato av hvordan Israel forsvarer seg mot en fiende som opererer i sivile nabolag, fra sykehus og moskeer. Ifølge Kemp er det ingen andre land som går så langt for å skåne fiendens sivilbefolkning i sin krigføring som Israel.

På område etter område er Israel et forbilde for verdens nasjoner, og dette er ingen glorifisering, men den reelle virkeligheten.

Det må komme en erkjennelse av denne virkeligheten blant våre vestlige politikere, en erkjennelse som fører til solidaritet og nært samarbeid med Israel.