Israel - et land med sjelen intakt

La oss rydde litt. Når Whyte skal få fram hvor ille det står til med «Myrland og hans fundamentalistiske støttespillere», sier han: De erkjenner ikke engang at palestinere eller Palestina eksisterer.

Whyte lytter ikke til Israelsvenner, men kanskje det er et lite håp at han vil lytte til Zahir Muhsein – den gang (1977) medlem av lederskapet i PLO. Her følger hans uttalelse til den nederlandske avisen TROUW i 1977:

«Det palestinske folket eksisterer ikke. Opprettelsen av en palestinsk stat er bare et middel for å fortsette vår kamp mot staten Israel og for vår arabiske enhet. I dag er det i realiteten ingen forskjell mellom jordanere, palestinere, syrere og libanesere. Bare av politiske og taktiske grunner snakker vi i dag om eksistensen av et palestinsk folk, ettersom arabiske nasjonale interesser krever at vi fastholder eksistensen av et eget «palestinsk folk» for å møte sionismen taktisk. Jordan, som er en suveren stat med definerte grenser, kan ikke gjøre krav på Haifa og Jaffa. Men som palestiner kan jeg uten tvil kreve Haifa, Jaffa, Beer-Sheba og Jerusalem. Men, i samme øyeblikk vi gjenvinner retten til hele Palestina, vil vi forene Palestina og Jordan.»

Den arabiske aktivisten Musa Alami uttalte i 1948: Folket trenger sårt en myte som kan fylle både deres bevissthet og deres forestillingsevne. Myten om et eget palestinsk folk. Etter 1967-krigen innså araberne at de ikke klarte å utslette Israel militært. Taktikken ble forandret slik den arabiske strategen Al-Haytham al-Ayubi uttalte i 1974:

Fremstillingen av Israel som en svak nasjon omringet av fiender som ønsker å utslette dem, fordampet (etter 1967) for å bli byttet med en fremstilling av en aggressiv nasjon som utfordrer verdensopinionen.

Rosemary Sayigh skrev i Journal of Palestine Studies: En sterkt definer palestinsk identitet oppsto ikke før I 1968, to tiår etter fordrivelsen. Palestina som eget land er en konstruksjon, slik den arabiske leder, Abd al-Mahdi, vitnet for Peel-kommisjonen i 1937: (sitat) Det fins ikke noe slikt land. Palestina er en benevnelse oppfunnet av sionistene. Der fins ikke noe Palestina i Bibelen.

Vårt land var en del av Syria i hundrevis av år. Dr. Philip Hitti uttalte til den anglo-amerikanske undersøkelseskommisjonen i 1947: Sir, Palestina har aldri eksistert i historien. Absolutt ikke. (sitat slutt) Merk også at før 1967 var det en identitet som aldri ble brukt, nemlig «palestinsk araber». (Joan Peters). «Palestinerne» er arabere, intet eget folkeslag.

Jeg håper Eddie Whyte kjenner historien godt nok til å vite opphavet til navnet Palestina. Keiser Hadrian hadde som mål å utradere jødisk nærvær i Judea. Derfor gav han Jesusalem et nytt navn, og i tillegg oppkalte han landet etter Israels erkefiender, filistrene, derav navnet Palestina. Det området som England fikk som mandatområde etter første verdenskrig – Palestinamandatet – betegnet det område som i dag utgjøres av Israel og Jordan.

Da det ble på tale å gi jødene dette område, protesterte araberne høylydt, og så ble Transjordan dannet. Alt land på vestsiden av Jordanelven skulle tilhøre jødene. Det skulle oppmuntres til tett bosetting.

Whyte og fagforbundet har ikke forstått kjernen i konflikten. De tror at israelsk «okkupasjon» og apartheidpolitikk er grunnen. Kjenner ikke Whyte historien før 1948? Kjernen i konflikten er at araberne ikke anerkjenner en jødisk stat i det hele tatt. Israel skal vekk.

Alle kriger Israel har vært gjennom har vært forsvarskriger. Hvem var agressorene? Conrad Myrlands forståelse av virkeligheten i Midt-Østen er langt bedre enn Eddie Whytes.

(kilde til en del av stoffet: Joan Peters: Fra uminnelige tider)