Israel og løftene
Tanker i forbindelse med Anne-Margrete Saugstads innlegg i Dagen den 13. juli.
Jeg leser Jeremia 31 og konstaterer at sola og stjernene fortsatt fungerer i sine baner på himmelen, og at Israels ætt følgelig fortsatt innehar statusen som Guds utvalgte folk! Men å være innlemmet i Abrahamspakten betyr tydeligvis ikke fred og frelse i vanlig jordisk forstand. Nå som da har Abrahams barn trengsel – også i sitt eget land. I så måte ser det ut til å være en likhet mellom Israel og den kristne menighet, som også har trengsel og vanskeligheter i denne verden.
Abraham bodde endatil som innflytter og fremmed i løftets land. Løftene Gud gav Abraham og fedrene ble naturligvis ikke satt ut av kraft av Sinaipakten. Løftene til fedrene hadde ingen datostempling i vår betydning. Men det ser ut som om Gud ville komme tanker om at løftet ikke lenger hadde gyldighet, i forkjøpet. Derfor tok han med en tidsbestemmelse. Formuleringen er eksakt: «Til evig tid!»
Annonse
Les også: ICEI og Israel
Saugstad lister opp alle stormaktene som hadde overherredømmet i Israel før hun sammen med all Israels skriftlærde og ledere stiller spørsmålet: «Så hva mener Gud om et land til evig tid?» Et viktig spørsmål for oss alle. Dette spørsmålet var også disiplene opptatt av: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?» Jesu svar var at det var en hemmelighet. Men vi forstår at det er noe som ligger foran oss i løypa.
Og Peters utsagn til folket i Ap.gj. 3,20 er uhyre viktig og interessant: Vend om og gjør bot, så skal deres synder bli strøket ut. «Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus.» Men som et forspill til disse begivenhetene sier Gud at han vil samle sitt folk fra verdens fire hjørner. Og på Israels fjell vil han gi dem ro og hvile.
Les også: Utvelgelsen står fast
For meg fortoner det seg slik: Jesu messiasgjerning er ikke fullført. Det vil skje som en følge av at folket (Israel og den kristne menighet) vender om og gjør bot. Da vil den messianske tiden komme for hele jorden.
Når det gjelder landet Israel, er det interessant å huske på at Ole Hallesby på 1930-tallet holdt fast ved at jødene aldri ville få landet tilbake. Den tid var forbi. Nå var det kirken som hadde overtatt. Men da staten Israel var et faktum, var han stor nok til å innrømme at han hadde tatt feil.
Vi må lese som det står skrevet, selv om det skulle vise seg å harmonere med den jødiske forståelse av skriften og historien. Vi har ikke myndighet til å sortere bort, overse eller legge til ting i skriften fordi det er jødevennlig (negativ og positiv partikularisme). Jesus kommenterte folkets ledere: De var flinke i meteorologi, men tidens åndelige tegn hadde de problemer med å skjønne.
Til slutt. Jeg kjenner ikke svært godt til Internasjonale Kristne Ambassade i Jerusalem sin misjonsstrategi, men det fortoner seg for meg som om det er klokt å vise vanlig folkeskikk og høflighet i møte med verdens fremste kulturfolk. Sjikanerings- og fordømmelsesmetoden har jo ikke ført fram.
