Israel som syndebukk

LO vedtok på sin kongress tidligere denne måneden å innføre en økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel. «Dette er dobbeltmoral av dimensjoner», skrev jeg på nettsidene til Fremskrittspartiet som en reaksjon på vedtaket.

LO nevner nemlig i sin uttalelse flere internasjonale forhold. Det påpekes at streikeretten er under press i Tyrkia, Qatar, Hviterussland, Guatemala, Colombia, Kina, India og Iran.

Det nevnes at i migrantarbeidere i Qatar og Russland blir utsatt for slavelignende arbeidsforhold, og at okkupasjonen og plyndringen av naturressurser i Vest-Sahara fortsetter i Marokko.

Ingen av disse fordømmes eller ønskes boikottet. Drapene av syriske sivile nevnes knapt. Saudi-Arabia forbi­gås i stillhet, enda det er et land som er en likestillingsversting og der mange fremmedarbeidere behandles som fanger.

Israel er det eneste landet som fordømmes og boikottes. LO plukket ut Israel, et vestlig demokrati, et liberalt samfunn, og en teknologisk supermakt, i en region der millioner av mennesker mangler grunnleggende rettigheter, og der sivile slaktes ned og drives på flukt hver eneste dag. Israel er LOs syndebukk.

Det er også betegnende at boikotten rettes mot israelere i ­kultur- og akademikerkretser, den mest liberale og venstre­orienterte delen av det israelske samfunnet, som er en drivkraft i den israelske fredsbevegelsen.

Dette viser at målet med dette vedtaket ikke er å bidra til fred gjennom forhandlinger mellom to parter, Israel og palestinerne. Målet er å finne den skyldige, nemlig Israel, og dette landet vil man straffe.

Et par uker før LO-kongressen deltok jeg på Fremskrittspartiets landsmøte. Her ble det vedtatt et nytt partiprogram som viser tydelig støtte til Israel. Landsmøtet vedtok også en resolusjon som het «Styrk Israel».

Vi går her i stikk motsatt retning av LO. Vi ønsker å bidra til større sympati, kunnskap og forståelse for Israel og det jødiske folk. Vi vil at jødenes flukt fra arabiske land skal være en del av pensum i norsk grunnskole.

Vi vil at de samme kriterier for salg og kjøp av våpen fra Israel skal legges til grunn som det gjøres for andre NATO-land. Vi vil at norsk bistand til palestinske eller arabiske myndigheter og grupper som avviser Israel som en jødisk stat skal avvikles.

Vi vil at de bilaterale forbindelsene mellom Israel og Norge skal videreutvikles. Vi vil også at det skal kuttes i støtten til Palestinakomiteen. Denne resolusjonen ble vedtatt på vårt landsmøte ved akklamasjon.

Jeg mener at dette er den riktige veien å gå for Norge. Vi vinner ikke på å boikotte et av verdens mest liberale og teknologisk avanserte land.

Det gagner ikke freden eller menneskerettighetene at et demokratisk, rettighetsbasert land fordømmes mens versting­regimer slipper unna. LO har gitt oss en oppvisning i dobbeltmoral og syndebukk-­mentalitet.

Det blir spennende å se om LO klarer å gjennomføre sitt eget vedtak. Skal man være konsekvent må man belage seg på en mer lavteknologisk hverdag, der man må la smart-phonen ligge, og avstå fra å benytte seg av de siste medisinske nyvinningene.

Israel har vokst til å bli en teknologisk supermakt man ikke kan styre unna hvis man ønsker å følge med i den moderne verden. For meg som er opptatt av gründervirksomhet er Israel en inspirasjon, og det er mange som har oppdaget at vi kan lære mye av dette landet.

Oslo Innovation Week har minst to år på rad invitert israelere som talere. Norge og Israel skrev nylig under en intensjonsavtale om mer samarbeid om teknologi og innovasjon. Jeg vil hevde at egentlig er det ikke Israel man rammer mest gjennom en boikott, men Norge.