Israel utvider operasjonene i nord, mens alle venter angrep mot Iran

Onsdag kveld begynte feiringen av det jødiske nyttår, som varer over to dager. Sett vekk fra at trafikken stilner av mens folk benker seg ved borene er ingenting forandret i øvre Galilea. Krigen i Libanon fortsetter som før. Som før vil si at man fra de bakre linjer, hvor Dagens kontor ligger, hører at artilleriet jevnt og stødig avfyres.

Første melding om tap

Over, på himmelen høres rotorbladene fra Apache-angrepshelikopter. De henger mer og mindre permanent over dalføret for å støtte troppene på libanesisk side etter behov. Av og til kommer det et høyt «visj» fra luften. Lyden minner mistenkelig om lyden fra rakettforsvaret Iron dome, men forskjellen er at det ikke kommer noe påfølgende smell. Smellet kommer et sted i Libanon.

Året som jøder verden over nå har lagt bak seg, har vært det mørkeste i staten Israels historie. På årets siste dag kom meldingen om at åtte soldater var drept i kamper natt til onsdag. I tillegg til de drepte var også mange skadde. De blir fra israelsk side hevdet at Hizbollah også tok store tap i det som blir ansett som de første virkelige kampene siden israelske styrker offisielt gikk over grensen natt til tirsdag.

Hizbollah melder ikke lengre om døde

Hvor mange tap Hizbollah hadde eller har hatt har med ett blitt mye vanskeligere å fastslå. Den iranskstøttede sjiamuslimske terrororganisasjonen har til nå kommet med pålitelig informasjon om sine falne. Siden starten på bakkeoperasjonene har de sluttet å publisere egne tap. Unntaket er høytstående medlemmer som blir drept.

Tal Beeri, fra Alma-senteret som monitorerer hendelsene i Libanon, bekrefter i en melding overfor Dagen at Hizbollah har sluttet å publisere tallet på døde. I så måte er vi tilbake til situasjonen slik den var under Libanon-krigen i 2006. Den gang publiserte heller ikke Hizbollah hvor mange tap organisasjonen hadde.

– Men vi fortsetter å telle det som kommer ut på nettet, sier Beeri.

I vår moderne tid mangler det ikke mulige kilder som sprer all slags informasjon på internett. Mye av dette kan vise seg å være gamle filmer eller foto, og det er en egen kunst å finne ut ting gjennom åpne kilder på nettet. På fagspråket kalles dette OSINT (Open Source Intelligence).

Man skal være særdeles oppmerksom på hva som publiseres på plattformer som X, men noen av disse sidene er gode og gir i alle fall ledetråder om hva som skjer.

Ny divisjon i aksjon

Og nettopp hva som skjer er ikke lett å få tak i akkurat nå. Onsdag ble det meldt at den 36 divisjon også hadde begynt operasjonene inne i Libanon. Det israelske forsvaret, IDF, kom også med opplysninger at deres styrker har operert inne i Libanon en tid. Operasjonene har vært mot mål langs grensen.

Det har blitt avslørt tunneler. Det er også blitt funnet våpen og sprengstoff. Ingen av tunnelene som til nå er funnet har krysset grensen til Israel. I 2019 ble det som kjent avslørt seks angrepstunneler som gikk fra Libanon og inn i Israel.

På den første dagen i det nye året fortsetter altså kampene i Libanon. De følger til nå samme mønster som Dagen kunne observere tirsdag, altså ved selve grensen. Samtidig vet ingen ennå hvordan operasjonen vil utvikle seg framover. Til nå blir det fra israelsk side sagt at man skal fjerne truslene fra panservernraketter. Disse har blitt brukt mot et stort antall sivile hus i grenseområdet det siste året. På grunn av evakueringen har få sivile blitt skadet, men de har mistet alt de eier.

Det store spørsmålet – Iran

Etter det dramatiske angrepet tirsdag kveld, hvor anslagsvis 180 ballistiske missiler ble skutt mot Israel er det store spørsmålet hva svaret vil bli. I dag tidlig begynte det å komme satellittbilder som er tatt over israelske flybaser i Negev-ørkenen. Bildene viser noen skader, men fra IDF blir det hevdet at det ikke har svekket muligheten til å operere for luftforsvaret.

Når et svar mot Iran kommer, er foreløpig i det blå. Den jødiske nyttårsfeiringen varer til fredag aften og blir da avløst av sabbaten. Det er for så vidt ikke noe hinder, fordi landet alt er i krig. Det meste handler nok nå om å plukke ut mål og koordinere med USA, som muligens også kan gå til angrep.

Mulige mål i Iran

Det er spekulert i ulike scenarioer for hva som kan rammes. Irans atomprogram har vært framme i mediene, i mindre grad har et slag mot missilene vært framme, og til slutt har det også blitt spekulert om at et mål kan være oljeterminalen på Karghøya i Den persiske gulfen.

Omtrent 90 prosent av den iranske oljeeksporten går via Kargh. Et angrep hær vil ramme den alt prøvede iranske økonomien ytterligere. Utfordringen er at det vil drive oljeprisen opp dersom de andre OPEC-landene ikke øker produksjonen markant.

Fordel Trump?

Om Kargh rammes og oljeprisen stiger vil det igjen ha utslag på det amerikanske valget. I hovedsak handler dette valget om to ting: Økonomi og immigrasjon. Det er nesten nøyaktig en måned igjen til valget i USA, og det virker nå som om demokratenes kandidat, Kamala Harris, har et visst tak på Donald Trump.

Om de jevne amerikaner må ut med mye mere penger for sine gallons bensin vil Trump unektelig få en fordel. Og slik er det mange hensyn i spill når et angrep mot Iran kommer, selv om hendelsene skjer tusenvis av kilometer unna USAs kyst.

Selv om det blir spekulert i hva målene blir, kan det også komme overraskelser. Uten om bombing, kan det også skje store cyberangrep mot Iran. Hva som blir målet og når det grønne lyset blir gitt er noe alle i regionen nå venter på seg.

Hizbollah svekket, bevegelser i Libanon

Samtidig kommer det også meldinger fra Libanon om at de andre grupperingene i landet begynner å røre på seg. Den libanesiske statsministeren, Najib Mikati, har kommet med signaler om at den libanesiske hæren vil ta over i sør og at landet kan være villig å gjennomføre FN-resolusjon 1701, som slår fast at Hizbollah ikke skal operere sør for Litani-elva.

Samtidig er det også stemmer i Libanon, som nå tar til orde for at man skal iverksette FN-resolusjon 1559. Den kom i etterkant av borgerkrigen i Libanons slutt i 1991 og krever at alle militser skal overlevere sine våpen til den libanesiske hær.

Hizbollahs jerngrep på Libanon er nå avhengig av to ting. I hvilken grad de kan få på plass et nytt og fungerende lederskap. Tapet av lederen Hassan Nasrallah, som i over 30 år var ansiktet til organisasjonen, er markant. Det andre elementet er om Iran vil ha økonomi til å bygge opp Hizbollah igjen, og med det i praksis være herren i det libanesiske hus.

Libanon – et hus med mange villaer

Det libanesiske huset, er som den avdøde libanesiske historikeren, Kamal Salibi, skrev: Et hus med mange villaer. Til nå er det de gamle oligarker eller krigsherrer som prøver å få Libanon inn på en ny kurs. Om de lykkes kan Midtøsten være endret for flere år fremover.

Alt dette ligger altså som understrømmer til den pågående krigen langs grensen mellom Israel og Libanon, samt vedvarende flyangrep mot Hizbollah-mål i Beirut, Bekaadalen og inne i Syria.

Det er med andre ord en enorm mosaikk som rives opp å legges på ny i disse dager. Fra Dagens kontor i de bakre områder ved fronten, høres igjen helikopter og kanondrønn. Det er bare et mikrobildet i det store makrobildet som utspiller seg i Midtøsten på det jødiske nyttårs første dag.