Israels ambassadør deler sine tanker: «100 dager i mørket»

Den 14. januar skal titusenvis av syklister over hele verden legge ut på en sykkeltur – i Hong Kong, Tsjekkia, Paris, London, Barcelona, Paris, Melbourne, Jerusalem og Tel Aviv.

Eventet skal minne verden om at det fremdeles er 136 mennesker kidnappet: Barn, babyer og mennesker som er syke, fanget i Gaza. Mens året begynner å snu mot lysere tider, sitter sivile fanget i mørket hos terrorister i Gaza.

Den 14. januar er det 100 dager siden Israel ble utsatt for det verste angrepet som har rammet siden Holocaust. Målet: Å angripe sivile uskyldige israelere.

Det var langhelg. Noen sov, barn hadde fri fra skolen, noen hadde kommet seg ut på en morgentur.

Andre igjen skulle på festival. Det betyr at de skulle ha seg et par dager fri for å feire livet. På musikkfestivalen NOVA. Men slik skulle det ikke bli.

I stedet skulle unge mennesker løpe for livet. Mange klarte ikke det. De ble myrdet på kloss hold av terroristene.

Unge kvinner ble voldtatt. Noen gjengvoldtatt. Flere kidnappet. De er ennå ikke kommet til rette.

Hamas brøt seg og inn i sivile hjem, drepte, voldtok, brant mennesker. Mødre ble bakbundet mens barna deres ble drept foran dem. Eldre og kvinner ble heller ikke spart. Babyer ble satt fyr på.

Den 7. oktober kommer til å være meislet i det israelske folkets historie for evig tid. Og minne dem om at livet slik som de kjente det aldri blir det samme igjen.

Alle nasjoner har sin historie. Israel er en nasjon som er etterkommere av Holocaust-overlevere. Og av folk som etter opprettelsen av staten Israel i 1948 ble flyktninger og kastet ut fra de arabiske landene kun fordi de var jøder.

Litt etter er det bygget en nasjon, som siden 1948 har stått imot fiender på alle kanter. Men som allikevel har vært et sted, kanskje det eneste hvor jøder er forskånet fra antisemittisme.

Vi vet hva som skjedde sist antisemittismen ble satt i system under 2. verdenskrig: Seks millioner mennesker måtte bøte med livet.

Dette var 1/3 av den samlede jødiske populasjonen. Aldri igjen, har vi sagt, men hatet finnes fremdeles på alle kanter, slik vi nok en gang fikk bevist den 7. oktober 2023.

Antisemittismen lever i beste velgående

Parallelt med at dette har skjedd, har vi på verdensbasis sett den høyeste fremveksten av antisemittisme vi har sett siden 2. verdenskrig.

Dette gjelder ikke bare fra land som man oppfatter som fiendtlige. Dette gjelder også vestlige demokratier.

Bare i USA ser man en økning av antisemittisme på hele 337 prosent. Logikken i at Israel blir angrepet og at man i kjølvannet av dette ser en økning av antisemittisme i svært mange land er vanskelig å forstå.

Status 100 dager etter

Mer enn 1200 israelere ble drept på morgenen den 7. oktober. 364 av disse ble myrdet under Nova-festivalen.

12.867 Israelere er senere såret, og av disse er 3900 mindreårige. Det er fremdeles 136 gisler som er fanget av Hamas.

Siden 7. oktober er og 14.000 raketter skutt inn i Israel, og 1.500 tunnelsjakter og underjordiske passasjer er avdekket siden da. Disse sjaktene og passasjene har Hamas strategisk plassert under skoler og sykehus.

I tillegg til dette er 212.610 borgere internt fordrevet, det betyr at de ikke har bodd i hjemmet sitt fordi områdene de bor i enten ikke er beboelige eller at de angripes med raketter.

I skrivende stund blir Israel angrepet fra flere hold: Fra Jemen, fra Libanon og fra Syria, land som er marionetter i et spill som Iran har satt opp.

Vi må ikke glemme dem

Menneskers hukommelse er kort. Og krig det er brutalt. Vi anerkjenner at lidelsene finnes på begge sider, men Israel ønsket ikke denne krigen. Og legger Hamas ned våpnene, så er krigen over.

Akkurat idag ønsker jeg at de gislene som sitter i Gaza, under elendige forhold, helt avskåret fra familien er i tankene våre.

De trenger oss nå, slik at de snart kan få komme hjem til sine nære og kjære.

Slik at de kan våkne en morgen i nær fremtid og se familien sin i øynene og ikke ansiktet til en terrorist.