Israels eksistens er ikke selvsagt
I dag høres nok en gang antisemittiske slagord i Europas hovedsteder. I dag er det igjen farlig for jøder å vise sin jødiske identitet offentlig. I dag finnes igjen fristelsen for oss andre å tie, se en annen vei, ikke protestere eller engasjere oss. Men vi har ikke råd til å vike unna.
Det var en stor og gledelig overraskelse for meg da jeg fikk beskjed om at jeg er utvalgt til å få ta imot Kåre Kristiansens Minnepris. Jeg føler meg takknemlig og dypt hedret. I snart 30 år har jeg hatt gleden av, på ulike måter, å arbeide aktivt for det jødiske folks velferd. Det har jeg tenkt å fortsette med også i fremtiden.
Nett-TV: Alle talene som ble holdt i Oslo Symposium 19. og 20. mars, kan du se i opptak her på Dagen.no - trykk her.
Annonse
Utdelingen av Kåre Kristiansens minnepris, ved Bjarte Ystebø - og takketalen til Ulf Ekman, kan du se i videovinduet her:
At det jødiske folk ikke lever trygt og sikkert blir vi daglig minnet om. Jødene har ikke den luksus som mange andre folk kan unne seg, nemlig å bo trygt innenfor sin nasjons sikre grenser. Deres historie i diasporaen vitner tydelig om utrygghet og forkastelse, og dagens situasjon for dem, ikke minst i Europa, forteller om en ny tid av usikkerhet, av hat og forfølgelse.
I dag gjelder det i prinsippet uansett hvilken nasjon de lever i. I dag, i det moderne Europa, er det på mange steder faktisk farlig å være jøde.
Den faktiske forskjellen for det jødiske folket i dag kontra de siste 2000 år er at det igjen finnes et hjemland for det jødiske folket, nemlig staten Israel. Men landets eksistens er ikke helt selvsagt. På samme måte som det til alle tider har fantes destruktive krefter som har ønsket ødeleggelse over det jødiske folk, finnes det i dag både en anti-semittisme og en anti-sionisme som aktivt prøver å radere bort Israel fra kartet.
Den aggressive politiske motstanden mot Israels rett til eksistens har vist seg tydelig helt siden denne lille nasjonens gjenfødelse i 1948. I dag, bare 66 år senere, finnes det krefter som vil bygge et Palestina, ikke bare ved siden av Israel, men på ruinene av et ødelagt Israel. På tross av at folkeretten gir Israel tydelig rett til å eksistere som en fri nasjon blant alle andre, ser vi i dag krefter som ønsker Israels undergang.
Mer enn en gang har det jødiske folket fått se hvordan den internasjonale opinionen har vendt seg mot dem. Mer enn en gang har de opplevd å bli jaget ut av land de har bodd i flere hundre år. Mer enn en gang har de fått se hvordan andre nasjoner har vendt dem ryggen når de har vært i ytterste nød. Dette kan skje igjen om ikke det internasjonale samfunnet er på vakt.
Etter andre verdenskrig så man nødvendigheten av at jødene skulle ha sitt eget hjemland. Dette gjør deres situasjon tryggere og mer håpefull, ikke minst i tider av økende antisemittisme. Denne rettigheten må imidlertid stadig forsvares, forklares og befestes, igjen og igjen.
Den kan så lett avta og forsvinne. Det er bare å se hvordan Hamas, Hizbollah og Iran, for å ta noen enkelteksempler, stadig agerer aggressivt mot Israel. Sikkerhetssituasjonen er mildt sagt ustabil, og Israels overlevelse er ikke på noen måte sikret.
Annonse
Det jødiske folket har alltid og til alle tider vært identifisert med sitt hjemland Israel. Der har man bodd, derfra har man blitt jaget, dit har man lengtet og nå i moderne tid har man endelig fått vende tilbake dit. Landet Israel, det jødiske folk og den jødiske tro har alltid hørt intimt sammen.
Vi andre har så mye å takke det jødiske folk for. Den vestlige sivilisasjonen hadde vært utenkelig uten dem og deres åndelige og kulturelle bidrag. Disse er grunnleggende og enestående i menneskehetens historie. Av dem har vi fått vår bibel, vårt verdigrunnlag og vår moralske kodeks, vår historieoppfatning og vår kristne tro. Vår frelser, Jesus Kristus, sa at frelsen kommer fra jødene.
Vi kan ikke verdsette høyt nok den arv som dette lille folket har ført videre til oss og hele verden. Deres åndelige historie utspilte seg i et lite land der de levde ut sin tro. I dette landet har de fortsatt sin hjemstedsrett. På tross av de konfliktene som råder, er og forblir det deres evige hjemland.
Andre folk som bor der må møtes med respekt og rettferdighet. Forståelsen mellom jøder og arabere, israelere og palestinere er vesentlige for varig fred. På tross av problemer, urett og overgrep som begås i spenningen mellom jøder og palestinere tror jeg fortsatt at det finnes en vei fremover som kan gi mulighet for mer fred, rettferdighet og trygghet for alle parter. Men dette kan aldri skje på bekostning av det jødiske folks rett til nærvær og trygghet i sitt hjemland.
I dag høres nok en gang antisemittiske slagord i Europas hovedsteder. I dag er det igjen farlig for jøder å vise sin jødiske identitet offentlig. I dag finnes igjen fristelsen for oss andre å tie, se en annen vei, ikke protestere eller engasjere oss. Men vi har ikke råd til å vike unna.
Sammen må vi hindre jødehatet i å feste seg i vår samtid og hjertene til dem rundt oss. Det er vår moralske plikt å stå opp mot antisemittismen. Gjør vi ikke det, råtner vår sivilisasjon innenfra.
