Debatt
Israels eksistensielle kamp mot radikal islam kan få positive konsekvenser for regionen
Elimineringen av Hassan Nasrallah, leder av Hizbollah, 27. september 2024, markerer et betydelig vendepunkt i Israels langvarige kamp mot radikal islam i regionen.
Nasrallah, som ledet en av de mest beryktede og farlige terrororganisasjonene i verden, var sentral i Hizbollahs etablering i 1982 med støtte fra Iran. Gjennom flere tiår har han orkestrert utallige terrorangrep mot Israel og jødiske samfunn globalt (senest ved å angripe Israel med ca. 7.000 raketter fra 8. oktober 2023), samt bidratt til destabilisering i hele Midtøsten.
Israels målrettede angrep på Nasrallah var et resultat av mange års omfattende etterretningsarbeid fra Israels side som trolig har overvåket ham i flere måneder før de slo til. Denne operasjonen representerer ikke bare et viktig militært gjennombrudd, men åpner også for en mulig politisk og strategisk omveltning i Libanon og regionen som helhet.
Nasrallahs terrorvelde og trusselen fra Hizbollah
Nasrallahs mangeårige lederskap i Hizbollah har hatt katastrofale konsekvenser for Israel, Libanon og landene rundt. Under hans ledelse ble Libanon omgjort til en bevæpnet base for høyteknologiske presisjonsvåpen, rettet direkte mot Israel. Gjennom årene har Hizbollah bygget opp et omfattende nettverk av tunneler, våpenlagre og rakettposisjoner, alt med det formål å ramme Israel.
Nasrallah etablerte også eliteenheten «Radwan Force», som planla og gjennomførte blodige massakrer i israelske samfunn. Det bestialske angrepet 7. oktober 2023 var også inspirert av Hizbollahs Radwan Force.
Hizbollahs aktiviteter har også hatt forferdelige konsekvenser for Libanons sivile befolkning. Siden organisasjonens etablering i 1982 har tusenvis av libanesere blitt drept som følge av interne kamper og terrorvirksomhet. I Syria har Hizbollah, under Nasrallahs ledelse, deltatt i borgerkrigen og stått ansvarlig for drap på titusener av sunnimuslimer. Denne voldsspiralen har bidratt til en dypere splittelse i den arabiske verden, der mange sunnimuslimske land har sett på Hizbollah som en trussel.
Elimineringen av Nasrallah og konsekvensene for Libanon
Nasrallahs død og Israels svekkelse av Hizbollah generelt åpner nå en mulighet for Libanon til å gjenvinne sin suverenitet og fri seg fra det som i realiteten har vært Hizbollahs okkupasjon. Hizbollah har fungert som en stat i staten, kontrollert av Iran, og har lenge holdt Libanon fanget i en destruktiv spiral av vold og politisk ustabilitet.
Hizbollahs angrep på Israel 12. juli 2006 som forårsaket hundrevis av drepte og skadene på begge sider, utløste Sikkerhetsrådets resolusjon 1701 (2006) som ble akseptert av både Libanon og Israel. I denne resolusjonen understreket man blant annet betydningen av at libanesiske myndigheter forpliktet seg til å ta full kontroll over eget territorium og at det ikke lenger skulle eksistere fremmede militære enheter (som Hizbollah) i landet uten at dette var godkjent av de libanesiske myndighetene.
Nasrallahs død gir håp om at landets regjering og folket i Libanon igjen kan ta tilbake kontrollen og få en mer uavhengig framtid.
Feiringen av Nasrallahs død i deler av Libanon og andre arabiske land, spesielt blant sunnimuslimer, er en indikasjon på hvor dypt misnøyen med Hizbollah stikker i regionen. Mange ser på dette som en mulighet til å utfordre Hizbollahs makt i Libanon og bygge en framtid basert på fred og selvstyre.
Regionale og globale konsekvenser
Hizbollah har vært en konstant kilde til ustabilitet i Midtøsten, og organisasjonen har gjennomført terrorangrep som har rammet både israelere, amerikanere og europeere. USA, som har ansett Hizbollah som en av verdens farligste terrororganisasjoner, har lenge ønsket å se en avslutning på deres makt.
Nasrallah var ansvarlig for drapet på hundrevis av amerikanske soldater, og hans død markerer også en viktig seier i den globale kampen mot terror.
Likevel står USA og Israel overfor en utfordring i å håndtere de langsiktige konsekvensene av Israels operasjon. Amerikas bekymring ligger i risikoen for eskalering av konflikten i Midtøsten, der en forverring av situasjonen i Libanon kan trekke flere land inn i krigen. Så langt har Iran valgt å ikke engasjere seg direkte i konflikten, sannsynligvis på grunn av frykt for militær respons fra USA og Israel. Dette kan være en strategisk tilbakeholdenhet fra Irans side, som er kjent for sin støtte til både Hizbollah og Hamas. Ingen av disse terrororganisasjonene hadde trolig eksistert uten støtten fra Iran.
En mulighet for forandring i Libanon og Midtøsten
Selv om Nasrallahs død er et alvorlig slag for Hizbollah, vil organisasjonen trolig forsøke å hevne sin leder. Israel kan bli nødt til å trappe opp sitt militære engasjement, inkludert mulig bruk av bakkestyrker for å forsikre seg om at Hizbollahs militære kapasiteter i Sør-Libanon er ødelagt. Likevel, med svekkelsen av Hizbollahs lederskap og øvrige militære kapasiteter, kan dette også være et vendepunkt som åpner døren for en ny fremtid for Libanon.
Internt i Hizbollah vil det også være stor skuffelse over at Iran ikke har kommet dem til unnsetning. Mange sjiamuslimer kan føle seg forrådt av mangelen på støtte, og denne interne splittelsen kan svekke Hizbollah ytterligere. Dette skaper et potensial for at Libanons befolkning, som har lidd under Hizbollahs grep, kan reise seg og kreve en mer demokratisk og uavhengig fremtid. Flere libanesere vil trolig nå ta til orde for en slutt på Hizbollahs rolle som en stat i staten.
Konklusjon
Israels eliminering av Hassan Nasrallah er et viktig skritt i den pågående kampen mot radikal islam og terrorisme i Midtøsten. Denne hendelsen har et potensial til positive forandringer, ikke bare for Israel og Libanon, men også for hele regionen (også når det gjelder krigen i Gaza).
Nasrallahs død svekker en av de farligste terrororganisasjonene i verden, og det gir Libanon en mulighet til å frigjøre seg fra Hizbollahs destruktive innflytelse.
Hvordan regionen vil utvikle seg etter dette er ennå uklart, men det er tydelig at Nasrallahs bortgang gir håp om en mer stabil og fredelig fremtid i Midtøsten. Men som alltid avhenger dette også av at verden (inkludert Norge) skjønner hva dette egentlig dreier seg om.