Israels flagg i gudstjenesten
Flagget uttrykker generell støtte til staten Israel, og det er noe annet og mer enn bare å støtte jødenes sak. Å uttrykke en slik støtte til en stat, hører ikke naturlig sammen med gudstjenestens karakter, skriver biskop Halvor Nordhaug.
Denne situasjonen var jeg imidlertid ikke forberedt på. Ideelt sett burde en slik avgjørelse vært tatt etter at styret for bedehuset var kontaktet. Men jeg visste ikke på forhånd at det fantes noe slikt flagg i bedehuset, og jeg ble først klar over dette da jeg kom dit for å holde gudstjenesten. Da var det ikke tid og anledning til å kontakte styret.
Hvilke flagg eller symboler som finnes i et bedehus når det ikke feires gudstjeneste, har jeg som biskop i utgangspunktet ikke noe med. Men når et lokale brukes av Den norske kirke til forordnet gudstjeneste, skal inventaret i rommet være godkjent av biskopen. Her hadde imidlertid ingen søkt om slik godkjenning.
Annonse
Hvis man hadde søkt om dette, ville søknaden ikke blitt innvilget. Det står for meg som en helt åpenbar sak. Meg bekjent finnes det da heller ikke noe gudstjenesterom her i landet hvor Den norske kirke har gudstjenester, og hvor et slikt flagg finnes.
Symboler og motiv som brukes i kirkerommet skal være kristne liturgiske symboler. Symboler og motiv som uttrykker støtte til bestemte sosiale eller politiske formål, er ikke egnet som fast liturgisk inventar. Dette gjelder uansett formålets karakter. Eksempelvis ville en fane for Blå Kors eller Kirkens Nødhjelp, om slike finnes, heller ikke blitt godkjent som liturgisk inventar.
I tillegg til denne generelle vurderingen kommer at Israels flagg er et symbol som vil virke splittende på menigheten. Flagget uttrykker generell støtte til staten Israel, og det er noe annet og mer enn bare å støtte jødenes sak. Å uttrykke en slik støtte til en stat, hører ikke naturlig sammen med gudstjenestens karakter.
Nasjonale flagg hører generelt ikke hjemme i kirkerommet. Det norske flagget kan selvsagt tas inn i kirken på 17. mai og ved særskilte anledninger, men heller ikke dette er egnet som permanent liturgisk symbol. Det ville ha gitt gudstjenesten, som etter sitt vesen utgjør en samling innen den verdensvide kirke, et for snevert og nasjonalt preg.
Øvrige nasjonale flagg kan settes opp leilighetsvis i en gudstjeneste dersom man har spesielle gjester fra utlandet. Det samme kan gjelde for gudstjenester som arrangeres i anledning av samlinger for misjons- eller bistandsorganisasjoner som virker i ulike land.
Mer debatt: Her er de siste 100 publiserte meningsinnleggene i Dagen
