For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Israels hovedstad

Det er opptil det enkelte land å bestemme hva som skal være landets hovedstad. Dette prinsippet gjelder alle nasjoner, og selvsagt også Israel.

Publisert Sist oppdatert

Det er opptil det enkelte land å bestemme hva som skal være landets hovedstad. Dette prinsippet gjelder alle nasjoner, og selvsagt også Israel. Fra staten ble grunnlagt i 1948 ble først Tel-Aviv og deretter i 1950 Vest-Jerusalem bestemt til å være Israels hovedstad. Slik var situasjonen inntil krigen i 1967 hvor Øst-Jerusalem ble okkupert av Israel og bydelene i Jerusalem forent. Det skulle imidlertid gå 13 år før Jerusalem ble erklært og være Israels udelelige hovedstad. En erklæring ingen nasjoner eller FN har anerkjent, all den tid delingsplanen fra FN i 1947 fastslo at byens endelige status skulle skje gjennom forhandlinger.

Israel har m.a.o. erklært en først okkupert og deretter annektert by å være landets hovedstad, og det er altså dette som verdenssamfunnet ikke vil anerkjenne. Som resultat er derfor samtlige ambassader lagt til Tel-Aviv, hvortil også tidligere ambassader i Vest-Jerusalem er flyttet. (Unntaket er Russland som har sin ambassade i Vest-Jerusalem fra 2017). Sikkerhetsrådets resolusjon 338 av 1973 krevde forøvrig at palestinske områder okkupert i 1967, inkludert Øst-Jerusalem, skulle gis tilbake straks, noe Israel ignorerte. Så lenge verden omkring trodde på deres egen narrativ om at områdene var vunnet i en forsvarskrig mot araberne, var okkupasjonen dessuten ikke folkerettsstridig så lenge Israel ikke flyttet egen befolkning til områdene.

Snart skal “Jerusalem-dagen” feires. Kristne og andre fra mange land kommer til å delta, slik de gjør hvert år. Få, om noen av disse tilreisende, vet antagelig hvorfor dagen feires. Det er dagen da unge israelere strømmer rundt i Gamlebyen med israelske flagg og roper anti-palestinske, anti-arabiske og anti-muslimske slagord. Noen av ropene påkaller død og ødeleggelse over palestinere i Jerusalem. Store grupper paraderer gjennom det muslimske kvarteret i Gamlebyen og provoserer beboerne ved å sparke på dørene til palestinske hjem og forretninger. Israelittene kaller det “gjenforeningsdagen” av øst og vest i hovedstaden.

Det er denne byen som Israel siden 1980 hevder er jødenes hovedstad, selv om byen er av historisk religiøs betydning til de tre store verdensreligioner. Hvilket også var grunnen til at byen i FNs delingsplan fra 1947 skulle ha spesiell status og under internasjonal kontroll. Allikevel tok sioniststyrker under 1948-krigen kontroll over den vestlige delen av byen - Vest-Jerusalem - og erklærte delen som en del av Israel.

Powered by Labrador CMS