Israels kritikere bør merke seg at Israels Høyesterett får sin første muslimske dommer

Utnevnelsen av Khaled Kabub som høyesterettsdommer i Israel er en milepæl. Det har tidligere vært arabiske medlemmer av landets høyeste domstol, men de har alle vært kristne. Kabub er på sin side muslim.

Israels første muslimske høyesterettsdommer

Det er femten medlemmer av Israels Høyesterett. Kabub ble valgt for sine meritter, spesielt i sitt arbeid med å bekjempe økonomisk kriminalitet. Han ble valgt sammen med tre andre kandidater for å ta ledige seter i domstolen – to av dem, for ordens skyld, kvinner.

Dette er den type nyheter viser med all tydelighet at Israel er et åpent samfunn, med plass til minoriteter. Det er endatil fullt mulig å oppnå høye embeter, uavhengig av etnisk og religiøs bakgrunn.

Mange hevder dette ikke er mulig i Israel. Man kan gjerne i denne sammenheng merke seg hvordan Amnestys rapport fra 1. februar i år, hvor de gikk så langt i å kalle Israel for en «apartheidstat».

Amnesty-sjef ut mot egen organisasjons apartheid-stempling av Israel

Det ble riktignok debatt over begrepsbruk og analyse fra Amnesty. For eksempel undret mange over rapportens påstand om at systematisk diskriminering har vært systemisk innbygget i Israel helt siden statsdannelsen i 1948.

Å sammenligne Israel med regimet i Sør-Afrika, er uansett svært uheldig. For mange minoriteter og annerledestenkende, har Tel Aviv og andre israelske byer vært som fristeder å regne. I en region preget av autoritære stater, er Israel en oase av demokrati.

De som likevel vil gjøre seg den sammenligningen, gjør godt i å legge merke til utnevnelsen av Kabub som høyesterettsdommer. Det kan også være verdt å minne om at han studerte islam før han ble jurist. Hvor hen? Nettopp ved Universitetet i Tel Aviv. Ville dette vært mulig dersom Israel var en grunnleggende diskriminerende og undertrykkende stat?

Det har vært et vedvarende problem at nyheter fra Israel oftest omhandler vanskelige spørsmål. Selv om landet bugner av både gripende og fascinerende historie, et rikt og mangfoldig kulturliv og spennende opplevelser, er det ikke dette som oftest blir dekket.

På samme måte, blir ikke nyheter som utnevnelsen av Kabub viet stor oppmerksomhet. Amnestys rapport skapte flere overskrifter i utlandet. Det er synd, fordi det tillater at et ensidig bilde av Israel hos svært mange opprettholdes.

Det er trolig ikke mulig å endre oppfattelse hos dem som har et svært negativt inntrykk av landet. Det er en kjensgjerning. Derimot er det mange som ikke har gjort seg opp noen klar oppfatning. For disse, er det viktig å få fram de ulike sidene, og ikke bare de ulike sidene av det som er konfliktpreget.

Nei, også mangfoldet og variasjonen i Israel som land bør fram. I en sammenligning med andre land i regionen stikker Israel seg tydelig ut, på en svært fordelaktig måte.

Der landene rundt i mange år har blitt tømt for sin opprinnelige jødiske befolkning, er altså en muslim nå valgt til medlem av Israels Høyesterett. Derfra skal han utøve embetet som forvalter av landets øverste rettsinstans, med dommer som har presedens for alle underliggende domstoler.

Egentlig tjener positive nyheter noe mer enn å nyansere bildet. Det er en forutsetning for å komme forbi lange konflikter, at sannheten kommer fram. Ensidig vinkling fører oss ikke videre.

Det gjelder ikke minst i Midtøsten. Det er viktig å opprettholde det vanskelige arbeidet med å skape varig fredelig samkvem mellom partene i Israel. Da må sannheten fram, og den sier at det slett ikke er en apartheidstat. Utnevnelsen av Khaled Kabub til høyesterettsdommer viser dette med all tydelighet.