Israels mange venner
Hva mener vi når vi taler om landløftet til Israel? Bør også dette løftet leses i lys av Det nye testamentet? Er det gitt at staten Israel i alle deler er identisk med Israels folk, slik det omtales i Bibelen?
Staten Israel feirer sitt 70-årsjubileum. Så mange år er det gått siden staten ble opprettet og jødene fikk sitt hjemland, en stat som var deres. Tross krig og motstand fikk den nye staten mange venner.
Norge var et av de land hvor støtten til Israel var stor. Sympatien bygget på ulike premisser: Mange kristne gledet seg over at jødene fikk vende tilbake til sitt hjemland, og så oppfyllelsen av Bibelens løfter i det som skjedde.
Annonse
For andre, ikke minst i arbeiderbevegelsen, så en med begeistring på hvordan den nye staten representerte en samfunnsmodell som lå nær de sosialistiske idealer om likhet, rettferdig fordeling og et samfunn hvor alle fikk slippe til og delta på like premisser.
I dag er denne situasjonen radikalt endret. Palestina-konflikten har bidratt til at tidligere støttespillere er blitt høylydte kritikere. Nå er det først og fremst blant kristenfolket Israel henter støtte. Og ser en nærmere etter, oppdager en fort at det også i dette landskapet er et betydelig mangfold.
Mer enn tyve ulike kristne organisasjoner og nettverk er engasjert av Israels situasjon i dag og i landets framtid. En skal være tidlig oppe for å skaffe seg oversikt over mangfold og særpreg blant Israels kristne støttespillere i Norge.
En oppdager raskt at det langt fra er en enhetlig teologisk profil blant israelsvennene. Bibelbruken er forskjellig, og engasjementet i den politiske situasjon i Israel og Midt-Østen er svært ulikt. I flere miljøer er den rette forståelsen av profetord, landløftet og dagens brennbare spørsmål, selve testen på om en er en bibeltro kristen og en sann israelsvenn.
Dette er tankevekkende, og utfordrer til både refleksjon og samtale om hva en som kristen bør ha som grunnlag for sitt forhold til Israel.
Jeg er ingen blåøyd optimist med tanke på hvor realistisk det er å oppnå større enhet blant kristne israelsvenner. Men jeg peker gjerne på noen av de spørsmål det ville være nyttig å samtale om.
Vi trenger en samtale om bibelforståelse og bibelbruk. Hvordan skal vi lese Bibelen for å få hjelp til å tenke rett om Guds tanker for jødene og Israel? Kan vi hente profetord ut av GT og anvende dem på dagens situasjon, som om NT ikke fantes?
Hva betyr det for vår anvendelse av løftesord fra GT når det i 2. Kor 1,20 heter: «For i ham (= Jesus) har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære»?
Annonse
Hva mener vi når vi taler om landløftet til Israel? Bør også dette løftet leses i lys av Det nye testamentet? Er det gitt at staten Israel i alle deler er identisk med Israels folk, slik det omtales i Bibelen?
Hva er den kristne kirkes oppdrag i møte med Israel i dag? Politisk støtte til den sittende regjering? Misjon? I tilfelle, hva slags misjon?
Mange flere spørsmål kunne nevnes. Her møtes gode kristne med ulike oppfatninger, og med ulike tanker om at det kan være rom for flere oppfatninger. Sterke oppfatninger vitner om dypt engasjement.
Selv har jeg en dyp overbevisning om at Israel fortsatt er omfattet av Guds frelsesplan, og at vi som kristne er kalt til å møte dette folket med kjærlighet. Her er det mye å rette opp. Framfor noe er vi kalt til å dele evangeliet med dem. Paulus gikk først til jødene.
Det var hans dypeste ønske at de skulle ta i mot Jesus som Messias og frelser. Den kristne kirke kan ikke tenke annerledes. Og hvis vi kan samles om dette, øker sjansene for at vi kan samtale godt også om de andre viktige spørsmålene.
