Israels pakter, utvelgelse og landløfter i Det nye testamente

Guds utvalgte folk og landløftet henger uløselig sammen. Likevel etterlyser Eskeland skriftsteder i NT om jødenes utvelgelse, og Stette mener det ikke finnes noe landløfte i NT. Landløftet står i 1 Mos 12,1–8; 13,14–18 og 15,12–21.

Folket og landet er avgjørende i frelsesplanen for hele menneskeheten. De utgjør begivenhetenes akse i fortid, nåtid og fremtid, så grundig etablert i GT at det er unødvendig å gjenta i NT (Jer 31,35–37). Likevel fjerner apostelen Paulus all tvil i Rom 9, 10 og 11. Landløftet er en selvfølge også for de jødene som ikke bekjenner Jeshua (Jesus) som Messias. Han uttrykker enorm kjærlighet til dem!

Rom 9,3–5: «Jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Messias, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken som er av samme folk som jeg. De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, paktene, Torahen, tempeltjenesten og løftene tilhører dem. De har fedrene, og fra dem er også Messias kommet i kjøttet.»