Israels venn i Det hvite hus

Den amerikanske presidenten gjentok for en drøy uke siden hvor sterkt han misliker Iran og deres ayatolla-regime. På en pressekonferanse i Det hvite hus langet han ut mot landet og kalte det for et diktatur som støtter terror. Han kunngjorde samtidig nye sanksjoner mot landets såkalte revolusjonsgarde, en mektig elitestyrke med egen hær flyvåpen og marine.

Også i sin FN-tale i september hamret Donald Trump løs på Iran. Han sa blant annet at regimets «fremste eksport er vold, blodbad og kaos».

I valgkampen kalte han verdenssamfunnets atomavtale med Iran for «den verste avtalen» noensinne. Foreløpig trekker han ikke USA ut av avtalen, men åpner for å kunne gjøre det på kort varsel.

Store deler av verdenssamfunnet misliker Trumps sabelrasling overfor Iran. Det inkluderer nok også den norske regjeringen. Etter Trumps FN-tale sa statsminister Erna Solberg at USA må legge frem bevis dersom det er slik at landet mener Iran ikke overholder forpliktelsene i atomavtalen. Etter Norges mening følger regimet den avtalen som de har skrevet under, opplyste statsministeren.

Men i ett land har Trump full støtte for sine verbale svingslag mot Iran. I den israelske regjeringens kontorer i Jerusalem oppleves Trumps harde linje mot det iranske presteregimet som et håndslag og en solidaritetserklæring til Israel.

Man merket seg nok med spesiell tilfredshet at Trump på pressekonferansen nevnte at ayatollaenes mål er «død over USA og død over Israel». De oppfatter det som Trump gjør Israels fiende til også en fiende av USA, verdens mektigste militærmakt.

Israel har hele veien vært skeptisk til atomavtalen som ble inngått i 2015. Det var som kjent vetomaktene i FN, USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, i tillegg til Tyskland, som fremforhandlet den historiske avtalen. Iran godtok å legge begrensninger på sitt atomprogram i bytte mot fjerning av sanksjoner som var innført mot landet. Fra verdenssamfunnets side var målet å forhindre at Iran utvikler kjernefysiske våpen. Iran har på sin side hele tiden hevdet at formålet med atomprogrammet er strømproduksjon og forskning.

Men i Israel har man aldri hatt noen tro på at Iran har lagt sine ambisjoner om å utvikle atomvåpen på hylla. Tvert imot mener de at Iran-avtalen gir en falsk følelse av sikkerhet. At den gir Iran muligheten til å bygge opp sivil kjernefysisk kapasitet som senere kan endres og utvikles militært på kort tid. Kort sagt: De lurer verden og later som de er fredelige, mens de forbereder seg på å bli en atommakt.

Den israelske regjeringen følte nok innerst inne at atomavtalen var noe i nærheten av et forræderi mot Israel. Deres oppfatning var at sanksjonene som var innført mot Iran, virket godt og at de ville fått regimet til å vakle dersom de hadde fått fortsette lengre. Holdningen i Israel er at Iran egentlig var i ferd med å kollapse økonomisk, men at Barack Obama reddet dem gjennom atomavtalen.

I Donald Trump har Israel fått en president i Det hvite hus som deler deres virkelighetsoppfatning av Iran, både av atomavtalen og av den strategiske trusselen regimet utgjør i regionen. Og det er faktisk av den største viktighet for Israel. Langt viktigere enn flyttingen av den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem, der presidenten så langt har skuffet israelerne og ikke fulgt opp sitt klare valgkampløfte.

For i Israel ser man nemlig på Iran som landet verste og farligste fiende, langt farligere enn konflikten med palestinerne. For et Iran utstyrt med atomvåpen vil utgjøre en eksistensiell trussel mot Israel. Det vil den palestinske terroren aldri kunne være, uansett hvor for ferdelig og blodig den fremstår. Den er en trussel mot enkeltisraeleres liv og helse, men vil aldri kunne utslette staten Israel. Da må det kraftigere våpen enn selvmordsvester og bussbomber til.

Irans forrige president Mahmoud Ahmadinejad sa åpent at det var Irans mål å fjerne den sionistiske staten fra kartet. Hvis ayatollaene lykkes med å utvikle kjernefysiske våpen, vil de ha de redskapene de trenger for å virkeliggjøre den visjonen.

Det er med den typen uro Iran betraktes med sett fra Jerusalem. Å tillate landet å utvikle atomvåpen vil være en tjenesteforsømmelse av historiske dimensjoner for den til enhver tid sittende israelske statsminister. Men nå føler israelerne at de har en amerikansk president som ser på den iranske trusselen med det samme alvor som de selv gjør.

De opplever det også som Trump deler Israels oppfatning av hvordan Iran styrker og finansierer Israels strategiske motstanderne. For på en måte er Israel omgitt av Iran selv om de to landene ikke grenser direkte til hverandre. Det føles likevel sånn, fordi både Hamas på Gaza-stripen og Hizbollah i Libanon er støttet og dominert av Iran. Slik sett har Israel allerede i dag iranske raketter utskytningsklare både langs sin sørlige og nordlige grense.

Da er det godt å ha en venn i Det hvite hus.