Israelsk redaktør møtte Medie-Norge

For mange norske israelvenner er mediene, særlig representert ved NRK, tradisjonelt den kanskje viktigste motparten. Profilerte journalister som Fritz Nilsen, Odd Karsten Tveit, Sidsel Wold og nå Yama Wolasmal har vært gjenstand for til dels skarp kritikk.

Men NRK er ikke alene om å bli kritisert. Opplevelsen av at journalister er venstrevridde og dermed negativt innstilt til Israel gjør at israelvenner følger ekstra årvåkent med. Dette gjelder generelt, men det gjelder spesielt nå, mens krigen raser.

På venstresiden

Når norske journalister referer fra israelske medier, er kilden ofte avisen Haaretz. Jeg har ikke sikre tall, men jeg vil anslå at rundt 75 prosent av referansene er fra denne avisen. Det kan man mene noe om, gitt at Haaretz på hjemmebane er vesentlig mindre enn både gratisavisen Israel Hayom og den mer tabloide Yedioth Ahronoth. Haaretz redaksjonelle ståsted blir gjerne forstått som tilhørig på den liberale venstresiden.

Vi kan anta at Haaretz' posisjon blant norske journalister har sammenheng både med at avisen holder høyt faglig nivå og at de beskriver virkeligheten med politiske perspektiver som norske journalister kan kjenne seg igjen i.

Blant annet er de antakelig den fremste kritikeren av sittende statsminister Benjamin Netanyahu og måten han har ledet krigføringen på det siste drøye halve året.

Etter 7. oktober

Fredag deltok Esther Solomon på Nordiske Mediedager. På grunn av situasjonen i Israel hadde hun ikke anledning til å være fysisk til stede i Bergen, men i samtale med Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen beskrev hun hvordan det har vært å arbeide journalistisk både med Hamas-angrepet 7. oktober og den påfølgende krigen i Gaza.

Solomon er født og oppvokst i London, og flyttet til Israel i 1998. Hun er sjefredaktør for den engelske utgaven av avisen Haaretz. Haaretz var tidlig ute med en egen engelskspråklig utgave, og har fått et stort internasjonalt publikum.

Nettopp fordi Esther Solomon representerer en medieaktør som norske mediefolk lettere kan relatere til, var det ekstra sterkt å høre på det hun fortalte.

Terroristenes skildring

Trine Eilertsen viste til 30.000 døde og stigende dødstall, til at gislene fortsatt er i Gaza og til at Israel har mistet mye internasjonal støtte, særlig blant unge mennesker rundt i verden. Hun viste også til en ny bølge av antisemittisme og ønsker om boikott.

Solomon startet med å skildre skiftet som skjedde klokken 0629 om morgenen 7. oktober. Til å begynne med var nyhetskildene terroristenes egen direkteoverføring av sine udåder i tillegg til at folk som befant seg i de angrepne områdene selv ringte til israelske medier.

Noen av kroppene til dem som ble drept i angrepet var så ille tilredt etter å ha blitt brent at man sendte arkeologer inn i kibbutzene for å se etter beinrester som man kunne hente DNA fra med tanke på identifisering, fortalte Solomon.

Fire-fem av Haaretz' egne medarbeidere befant seg i områdene Hamas angrep, og en måtte sitte stille i 13 timer sammen med konen og de små barna sine mens de hørte krigsscener utspille seg rundt huset deres. Etter hvert ble de reddet ut ved at mannens far, som var yrkesmilitær, hadde kommet til unnsetning.

Solomon beskrev en situasjon hvor man opplevde at staten for en tid ikke lengre eksisterte, og hvis man overlevde, var det på grunn av flaks. Selv har de måttet etablere tilfluktsrom i redaksjonslokalene.

Unngå desinformasjon

På spørsmål fra Eilertsen om hvordan de arbeider for å ikke spre desinformasjon viste hun til to konkrete eksempler. Det ene var hvordan skildringene av seksuell vold fra Hamas blir møtt med skepsis.

De var selv bevisste på å omtale dette med varsomhet, gitt hvor vanskelig og følsom tematikken er. Likevel har de vært opptatt av å respektere beskrivelsene fra dem som var til stede. Et annet eksempel var eksplosjonen ved al-Ahli-sykehuset i Gaza tidlig i krigen.

Da gikk det ikke mange minuttene før det kom anklager om at eksplosjonen skyldtes et israelsk luftangrep. Solomon advarte mot risikoen ved å bare ville bekrefte den fortellingen man selv har i hodet sitt, i stedet for å faktisk søke informasjon.

Kritisk til Netanyahu

Trine Eilertsen viste til at Haaretz hadde rettet skarp kritikk mot statsminister Netanyahu allerede i forbindelse med Hamas' angrep, og siterte omtaler av at «Israels verste regjering noen gang vil la landet brenne», at Netanyahu er «den som må gå av i skam», og at de senest i april skrev at «Israel må avslutte krigen i Gaza nå.»

Esther Solomon kommenterte at det ikke er nytt for dem å være kritisk til makthaverne, og minnet om at det i månedsvis før angrepet 7. oktober hadde vært omfattende offentlige protester mot det hun omtalte som regjeringens angrep på et liberalt demokrati. Haaretz-medarbeiderne har blitt vant til å bli omtalt som folkefiender, og nå også som venner av Hamas. Samtidig advarte hun mot at folk i Israel i dag kan bli arrestert for Facebook-innlegg og at en akademiker har blitt arrestert for uttalelser mot sionisme.

Den andres situasjon

Solomon fortalte at noen ser på Haaretz som forrædere ved at de undergraver det samfunnet de selv er del av. På den annen side uttrykte Solomon at det i krigstid antakelig ikke er mulig å fullt ut leve seg inn i den andre partens situasjon.

Likevel mener hun den israelske befolkningen i for liten grad har blitt eksponert for bilder av livet i Gaza før krigen. Dermed forstår de i mindre grad hvor sinnet kommer fra. Et av prosjektene deres etter 7. oktober har vært å samarbeide med et satelittfirma om å kartlegge ødeleggelsene av bygninger i Gaza.

Internasjonale lesere

Solomon fortalte at rundt 60 prosent av de internasjonale leserne deres befinner seg i Nord-Amerika. Det er ikke så overraskende når vi vet hvor sterk støtten til Israel tradisjonelt har vært, særlig i USA. Men Solomon fortalte også at de har mange lesere i den arabiske verden, og at de har hørt fra flere at leserne i disse områdene får vite mer om hva som skjer i deres egne land gjennom Haaretz enn gjennom sine lokale medier.

Mange norske israelvenner hadde nok nikket anerkjennende til Solomons beskrivelser om da var til stede, og det er grunn til å glede seg over at norske mediefolk fikk høre det hun hadde å fortelle. Samtidig må også israelvenner ta på alvor den utfordringen Solomon gir om å søke faktisk informasjon og å ikke bare ville ha bekreftet sine egne antakelser om hvem som er onde og hvem som er gode.

Trine Eilertsen avsluttet samtalen med å peke på hvordan nærværet av uavhengige medier kan påvirke krigens varighet. Den utfordringen går til mediene selv, men den går også til medienes brukere på den måten at vi alle bør etterspørre flere kritiske spørsmål også til oss selv og den leiren vi tilhører.