Jeg kjente på en uro som stjal øyeblikkene. Jeg følte meg som en slave. I alle pausene og lommene i livet fylte jeg på med på burde, skulle og «må bare sjekke».
Da jeg ventet på bussen, på kaffen eller på en venn, gled hånden ned i lomma. Mens jeg gikk fra A til B, skrollet jeg.
Jeg opplevde å være en passiv tilskuer i andres liv, fremfor å skape og leve mitt eget.
