Ja til behandling, nei til sortering
Mye tyder på at det har blitt et mål å få et samfunn uten lidelse og sykdom. Blir konsekvensen mindre rom for mangfold? Hva gjør dette med oss som medmennesker og fellesskap?
I disse dager behandler Stortinget evalueringen av bioteknologiloven. Når flertallet åpner for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, mener KrF at de setter voksnes ønske om egne barn foran hensynet barns rettigheter. KrF stiller seg på barnas side og kjemper for et varmere samfunn der vi taler barnas sak.
Stortingsflertallet tar store bioteknologiske skritt i liberaliserende retning. KrF og Senterpartiet står igjen som forkjemperne for barnas rettigheter og en føre-var-holdning.
Allerede i dag sorteres menneskeliv vekk. Det velges ut hvilke barn som skal få livets rett og ikke. Derfor mener KrF at fosterdiagnostikk kun skal brukes når undersøkelsen kan føre til helsegevinst for mor eller foster, og ikke når formålet er å finne avvik som skal lede til selektiv abort. Her står KrF alene.
Å tillate å sykdomsteste befruktede egg (PGD) for å kunne luke ut spirende liv med egenskaper som samfunnet definerer som uforenlige med et verdig liv, åpner for sortering av menneskeliv i laboratoriene. KrF mener dagens lov er for liberal, ved at den tillater PGD og diagnostikk med vevstyping for eventuelt å kunne frembringe søsken med ønsket vevstype som donor.
Sammen med Sp mener vi at friske tvillinger ikke skal «reduseres bort», slik de kan i dag. Stortingsflertallet er uenig. De andre partiene ønsker heller ikke å endre paragraf 2c i dagens abortlov. Vi mener den bør fjernes fordi den gir selvstendig grunn for å avslutte svangerskap dersom fosteret har downs syndrom, ryggmarksbrokk eller leppe/gane-spalte. I alle andre sammenhenger, gir «utsatte egenskaper» et særlig sterkt vern, her er dette snudd på hodet.
Vi tror ikke et sorteringssamfunn der man kan velge bort kvaliteter hos barnet man ikke ønsker, eller plukke ut kvaliteter og egenskaper man vil ha, er veien mot et varmere og mer inkluderende samfunn med plass til alle. Dersom barn skal lages på bestilling og man kan velge ut og muligens betale for ønskede egenskaper og arveanlegg, gjør det noe med menneskesynet vårt. Et barn er ingen bestillingsvare!
Vi registrerer at argumentasjon om likestilling, frihet for den enkelte voksne og manglende tro på biologiens betydning, vinner gjennom.
KrF mener det er helt avgjørende at alle barn av donorer sikres at de kan få kunnskap om sitt biologiske opphav. Når de andre partiene vil legge til rette for flere donorbarn, er det oppsiktsvekkende at det kun er KrF, Sp og SV som vil ha et videre arbeid for å sikre barna retten til kunnskap om sine biologiske foreldre. KrF mener barnets rett og reelle mulighet til å kjenne sitt opphav må tas på alvor!
Flertallet mener at enslige kvinner bør få tilgang til assistert befruktning på lik linje med par. KrF står fast på at kravet om at det skal foreligge et etablert parforhold er rimelig når det fra barnets ståsted er en fordel å vokse opp med to foreldre, når dette kan planlegges.
Stortinget, alle unntatt Venstre, mener surrogati fortsatt skal være forbudt. Men ved å åpne for eggdonasjon, kommer vi litt nærmere å åpne for surrogati.
KrF mener vi må utnytte de mulighetene bioteknologi gir. KrF vil bruke bioteknologien til å kurere, men ikke «forbedre» mennesker. Vi er kritiske dersom nye metoder innebærer risiko og fare for endret menneskesyn. Det er enorme muligheter i bioteknologien, og de skal vi bruke – innenfor etiske grenser.
Bærebjelken i bruken av bioteknologien må være respekten for menneskeverdet. Alle mennesker har en ukrenkelig verdi i kraft av å være menneske. Mye tyder på at det har blitt et mål å få et samfunn uten lidelse og sykdom. Blir konsekvensen mindre rom for mangfold? Hva gjør dette med oss som medmennesker og fellesskap?
Enkelte mener det er en rett å få barn. Skal det også være en rett å få friske barn? En rekke metoder muliggjør nå begge deler. For KrF handler dette om kampen for et varmere samfunn. Vi mener bioteknologiloven må sikre at teknologien brukes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Et fellesskap der ingen sorteres vekk på bakgrunn av egenskaper, men der vi lever sammen for et varmere samfunn.