Ja til flere innvandrerprester
Det går på religionsfriheten løs når innvandringsmyndighetene stiller så strenge krav til religiøse ledere at etablerte kirker ikke får oppholdstillatelser til sine prester.
Dagen har de siste par dagene skrevet om ankesaken der Tewoderos Zevede, prest i den etiopisk-ortodokse kirken i Stavanger, ikke har høy nok utdannelse til å få oppholdstillatelse i Norge. I forrige uke behandlet Borgarting lagmannsrett saken etter at menigheten tapte i Oslo tingrett i fjor.
Zevede er nå tilbake i Etiopia, mens menigheten i Stavanger håper lagmannsretten skal forstå deres behov for en åndelig leder. Vi mener det må sterkere argumenter til for at han skal nektes oppholdstillatelse enn at han mangler formell høyere og norsk godkjent utdannelse.
Det er jo grunn til å minne om at store deler av det lavkirkelige og frikirkelige Norge ikke stiller noen formelle krav til utdannelse for sine forkynnere og åndelige ledere. Det har stort sett fungert greit. Derfor registrerer vi med undring at kravene som stilles til åndelige ledere fra andre land er at de har minst en mastergrad.
Dessto mer gledelig er det at Stålsett-utvalget nå går inn for å myke opp disse reglene.
Når det er sagt, så aksepterer også vi at det må finnes grenser for hvilke religiøse ledere som får komme til Norge. Etablering av mer eller mindre kuriøse trossamfunn må ikke bli en snarvei til oppholdstillatelse.
I USA har det for eksempel etablert seg en retning som kaller seg «Det Hellige Flygende Spagettimonsterets Kirke». De tilbyr ordinasjoner for 20 dollar, omlag 120 kroner. Den samme gruppen har forsøkt å etablere seg i Norge, men har fått avslag fra fylkesmannen i Oslo og Akershus på søknaden om å registrere et trossamfunn.
Et slikt foretagende er selvfølgelig en ren parodi. De bør ikke få bruke sin ordinasjon til å sikre oppholdstillatelse i Norge.
På 90-tallet fikk religiøse ledere mer eller mindre automatisk fritak fra førstegangstjenesten. Et resultat av den praksisen var at guttegjenger etablerte trossamfunn med det formål å slippe militærtjenesten.
Sånn kan vi ikke ha det. Og en slik utnyttelse av situasjonen ødelegger for de som har gode intensjoner og som følger lovgivers tankegang.
Vi kan ha en viss forståelse for at det er uønsket at åndelige ledere uten noen form for formell utdannelse og uten noen som helst kulturforståelse skal ha et fripass til Norge. Det er en forskjell på religionsfrihet og det å invitere ekstremister og fundamentalister inn til prekestoler i Norge.
Vi har både i Norge, og kanskje spesielt i andre europeiske land, sett at noen moskeer er blitt plattformer for islamske fundamentalister. Og selv om vi er for fri debatt og ytringsfrihet - så må ikke gudshusene gjøres til terrorreder.
Vi mener derfor at norske innvandringsmyndigheter bør ha som grunnregel at religiøse ledere får opphold i Norge. Slik det er i dag, blir kriteriene altfor strenge.
Forslaget fra Stålsett-utvalget om at kravet til religiøse ledere og fagarbeidere bør sidestilles, er et godt innspill.