Ja til frimodige kristne politikere
Jeg sier derfor at etter min mening er det ryddigst om kirker er partipolitisk uavhengige, men vi er ikke politisk nøytrale.
Etter at jeg, sammen med noen pastorkollegaer, skrev innlegg i Aftenposten med støtte til Knut Arild Hareides ønske om å skille mellom politikk og teologi fikk jeg mange reaksjoner. De fleste var hyggelige og takknemlige, men jeg fikk også høre at jeg ikke lenger var en kristen og at jeg med det sviktet alt som var verdt å holde kjært. Det er alltid er trist når kristne mennesker har så harde ord og redde hjerter, men det kom også frem en del spørsmål som jeg gjerne vil klargjøre.
For det første skrev Dagen feilaktig (de rettet det på nett senere) at jeg og de andre pastorene hadde gått ut med støtte til KrF. Dette var feil. Vi sa tvert imot at vi var partipolitisk uavhengige, selv om vi absolutt ikke er politisk nøytrale, jeg kommer tilbake til det.
Annonse
Det andre jeg vil adressere er at noen tolket vårt innlegg til at vi dermed mente kristne ikke burde engasjere seg politisk, eller i alle fall tone ned sin kristne tro i møte med politisk arbeid. Siden det var omtrent stikk motsatt av det vi mente skrev vi en klargjøring i Aftenposten og jeg vil understreke det samme her i Dagen også.
Jeg mener det er konstruktivt og viktig å forsøke å bidra til en tydeligere rollefordeling mellom kirke og stat, pastorer/prester og politikere. Motivasjonen bak har vært å gjøre begge grupper frimodige til å påvirke samfunnet med kristne verdier.
Jeg forstår at dette ikke er helt rett frem, men jeg tror på noen grenseoppganger som er viktige. På den ene siden at politikere ikke skal definere kirkers teologi. Religionsfriheten er under sterkt press mange steder i verden, og det krever bevissthet å sikre den i fremtiden, også i Norge. Jeg synes Knut Arild Hareide har vært forbilledlig klar på dette punktet.
På den andre siden fordrer dette at kristne må være bevisst forskjellen på politikkens og kirkens rom og rolle i samfunnet. Enkelt sagt regulerer politikken samfunnets grenser ut ifra alle menneskers krav på trygghet og frihet. Det innebærer at enhver politiker i realpolitikken må tillate meninger, holdninger og praksiser man personlig ikke liker eller sympatiserer med. Men som likevel er innenfor samfunnets yttergrenser. Når disse grensene eventuelt overskrides må staten gripe inn, uansett hvor, også om overtredelsene skjer i en kirke.
Kirken vil i sin natur i større grad løfte normative idealer som vi alle kan strekke oss etter, men som vi må erkjenne at ikke alle vil være enige i. Den vanskelige sorteringen vil da bli; hvilke idealer bør være sammenfallende med samfunnets grenser? Og hvilke idealer vil vi primært løfte frem for mennesker som ønsker å leve som etterfølgere av Jesus Kristus?
Her vil selvsagt kristne vurdere dette ulikt, men det er ingen tvil om at kristen tro bærer verdier som vil påvirke alle kristne politikere. For eksempel den dypt kristne verdien av hvert enkelt menneskes helt umistelige verdi.
Da kristen tro kom til Norge var det tillatt å sette uønskede småbarn ut i skogen for å dø. Denne praksisen ble heldigvis utfordret av kirken. I vår tid vil det kristne menneskesynet være en tydelig stemme mot den økende sorteringen av barn som ennå ikke er født, samt det økende presset mot eldre og syke når det gjelder aktiv dødshjelp.
Kirken var mange steder en sterk stemme i kampen mot det gamle slaveriet i England og USA. I dag er kirken mange steder en sterk stemme mot det moderne slaveriet i form av menneskehandel og trafficking. De kompliserte og viktige avveiningene som dagens bioteknologi åpner for, vil også være viktig å se ut fra den samme menneskeverdstanken.
Annonse
Poenget i denne sammenheng er at alle disse spørsmålene er eksempler på politiske saker der kristne verdier definitivt bør og vil påvirke. Uten at jeg som pastor vil bli for detaljerte i akkurat hvordan. Men her trengs det mange flere kristne politikere, i alle partier.
Jeg sier derfor at etter min mening er det ryddigst om kirker er partipolitisk uavhengige, men vi er ikke politisk nøytrale. Politikk bygger på ideologi, og jeg tror at de kristne verdiene som former den kristne ideologien er det beste å bygge et samfunn på. Mitt ønske har i denne sammenheng vært å forsøke å bidra til en mer bevisst sortering.
Det jeg gir Hareide rett i, og som er mitt hovedpoeng er altså å markere en grense for politikeres innblanding i kirken. Og vise at vi forstår at det også går en grense mellom hvilke idealer vi som pastorer primært løfter innenfor rammen av kirken, og hvilke idealer kristne politikere bør kjempe for politisk. Ofte er disse selvsagt sammenfallende, men noen ganger vil det være ulikt. Akkurat hvor den grensen går, det får bli opp til den enkeltes samvittighet.
Jeg er overbevist om at kristne verdier trengs mer enn noen gang og heier på alle kristne politikere.
