Ja til kosher-slakt
Samene har fått unntak. Jakt er unntatt. Hvorfor i all verden kan ikke da den bittelille jødiske minoriteten vi har i Norge også få et unntak for sin slaktemetode?
Dagen har den siste tiden skrevet om den stadig tilbakevendende debatten om jødisk kosher-slakting. Nå sist var det menneskerettsorganisasjonen Simon Wiesenthal-senteret som bad den norske regjeringen gjøre om på lovforbudet mot slakting uten bedøvelse i Norge.
Det norske forbudet mot jødisk slakt plasserer oss i en særstilling internasjonalt. Det er bare fem andre land i verden som har samme type lovverk som Norge på dette området; Island, Sverige, Sveits, Latvia og New Zealand. Danmark har en generell regel om bedøvelse før avliving, men gir unntak dersom slaktemetoden har en religiøs begrunnelse.
Annonse
Det kunne vært veien å gå også for Norge. For unntak fra loven er jo innvilget også her hos oss. Samer får slakte på sin urgamle måte, som forøvrig ligner ganske mye på jødenes slaktemetode. Men det største unntaket i Norge gjelder de mange tusen jegerne her i landet. De avliver og slakter sitt bytte uten noen form for bedøvelse.
Det er en selvfølge at det må være slik. Men hvorfor kan ikke da også jødene få et unntak? Tallet på rein som samene tar av dage er mye større enn antallet dyr som vil bli kosher-slaktet. For ikke å snakke om hvor mange flere det er dersom vi også tar med antallet dyr som blir drept på jakt.
Vi slutter ikke å la oss overraske over at dagens politikere ikke bekymrer seg mer for hvordan dagens lov kom i stand. Det er ingen tvil om at forbudet ble båret frem av sterke antisemittiske stemninger i det norske samfunnet, stemninger som dessverre også slo inn i stortingssalen.
Når man leser stortingsreferatene fra den gang, forskrekkes man av at det åpne jødehatet som flere av de folkevalgte gav uttrykk for. Enkelte av disse uttalelsene må vel være noe av det mest hatefulle som er sagt fra Stortingets talerstol.
Bondepartiets leder, senere statsminister Jens Hundseid, karakteriserte jødisk gudsdyrkelse som «grusomheter» og «religiøse orgier». Og han antydet at jødene egentlig ikke er velkomne her i landet:
«Selv om det schächtede kjøtt er et sakrament for enkelte jøder, så får de holde sig til andre dyr enn våre. Vi har ingen forpliktelse til å utlevere våre husdyr til jødenes grusomheter, vi har ikke invitert jødene hit til landet, og vi har ingen forpliktelser til å skaffe jødene dyr til deres religiøse orgier».
Neste år skal vi feire 200-årsjubileet for vår Grunnlov, som ble undertegnet 17. mai 1814 på Eidsvoll. Forhåpentligvis vil det jubileet også gi plass ikke bare til feiring, men også ettertanke. For samme grunnlovsdokument som gav oss frihet, stengte effektivt alle jøder ute av den nye nasjonen. Jødene var i følge grunnlovsfedrene en så fordervet rase at de helt måtte nektes adgang til riket. Som det eneste folkeslag på jorden.
Vi vil gjerne foreslå en god måte å markere at vi i 2014 har lagt denne konstitusjonelle uretten mot jødene bak oss. La oss fjerne den forsatt gjenværende diskriminerende paragrafen mot jødene i vårt lovverk. La oss tillate kosher-slakt.
