For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

| Frispark

Ja til livshjelp, nei til dødshjelp

JA TIL LIVSHJELP: Personar med alvorleg sjukdom og kort forventa levetid må vere heilt trygge på at dei vil få den beste lindrande behandlinga og ei heilskapleg omsorg i livets slutt, skriv Kjerst Toppe.
Publisert

Debatten om aktiv dødshjelp er igjen på dagsorden i Norge. I dag er det berre Framstegspartiet som har vedtatt å tillate dødshjelp. Men i fleire parti er det omkampar på gong (NRK 21.10). 

Døden er ikkje nødvendigvis ein ven som kjem når vi er klare og mette av dage. Individet sin fridom og rett til å velje står høgt i vårt samfunn. Men er det likevel ein menneskerett å få hjelp til å døy?

Om aktiv dødshjelp blei innført i Norge – korleis vil det vere å leve med ein diagnose som myndigheitene meiner kvalifiserer til dødshjelp? Det kan vi tenkje oss til. Konsekvensane kan vera at menneske med store behov og deira familiar vil kjenne på press. Dei vil få eit alternativ. Døden. Dei kan velje å ikkje vere ei «byrde» for samfunnet lenger.

Powered by Labrador CMS