Ja til sex – både i uke 6 og ellers

Denne uken er det særlig oppmerksomhet om seksualitet på mange skoler rundt i landet. Her i avisen kunne vi tidligere denne uken lese at rundt halvparten av landets skoler benytter seg av undervisningsmateriell fra organisasjonen Sex og Politikk.

I år har de for 13. gang utarbeidet materiell til bruk denne uken. Daglig leder Tor-Hugne Olsen forteller at mange lærere har bedt om å få med mer av det Olsen kaller den «tradisjonelle» delen av seksualitetsundervisningen, den delen som handler om «sex, kropp og reproduksjon».

Det er både positivt og nødvendig at skolebarn tidlig får kjennskap til hva seksualitet er. Behovet for nøktern og faktabasert undervisning er viktigere nå enn for en generasjon og to siden, fordi tilgangen til annen type informasjon er så mye større gjennom digitale flater.

Samtidig bør det ikke overraske noen at undervisningsopplegget på dette området blir gjenstand for debatt. Seksualiteten er noe av det mest private mennesker har, samtidig som seksualiteten av mange grunner også angår samfunnet.

Ingen er tjent med et samfunn hvor det å leve ut sin egen seksualitet kun er et individuelt anliggende. Derfor trenger vi rammer. Noen av dem må være juridiske, andre bør befinne seg på et moralsk plan.

For kristne foreldre kan det være vanskelig å finne ut av hvordan man skal forholde seg. Barna deres trenger den samme kunnskapen som alle andre barn. Samtidig er det forståelig at mange er urolige med tanke på hvilke holdninger som blir formidlet på skolen, ikke minst i den uken vi nå er inne i.

Grunnleggende kan man ikke forvente at den offentlige norske skolen anno 2024 skal formidle seksualitetsundervisning på kristne premisser. Derfor må både foreldre, menigheter og andre kristne fellesskap være beredt til å etablere og utvikle flere arenaer hvor en kristen forståelse av seksualiteten kan bli formidlet.

På den annen side må ikke dette føre til at man melder seg ut av samfunnsdebatten og lar den offentlige skolen seile sin egen sjø på dette området. For det er opplagt ikke tilfelle at en mest mulig liberal eller løssluppen seksualmoral er til det beste for alle.

Om vi kan lære noe i kjølvannet av #metoo-bevegelsen, skulle det nettopp være at seksualiteten trenger gode rammer. Ellers kan skadevirkningene være veldig store. Og det gjelder særlig for mennesker i ulike slags sårbare situasjoner.

Derfor er det grunn til å løfte frem en helt alminnelig kristen forståelse av at den menneskelige seksualitet er Guds gode gave til menneskene, og at den er ment å skulle leves ut i den forpliktende relasjon som ekteskapet mellom kvinne og mann er.

Et slikt standpunkt er omstridt i vår tid. Men både Bibelen og kirken er mye eldre enn de trendene som preger den vestlige kulturen i våre dager.

Noen vil nok gjøre narr av en slik seksualmoral. Et kristent svar må da være at Guds vilje for oss er god, selv om det ikke alltid er enkelt å følge den.

Det viktigste budskapet innen kristen seksualmoral er derfor ikke å si nei, men å si ja. Det er viktig å etablere gode rammer, særlig med tanke på dem som risikerer å bli hardest utsatt der disse rammene mangler. Hovedsaken er likevel at et kristent menneskesyn innebærer et positivt syn på seksualitet.