Ja til tros- og livssynsengasjement hos elever

Min første respons når jeg hører om andakter i friminuttene i den offentlige skolen eller religiøse elevgrupper er å si, nei, dette ønsker vi ikke i norsk skole. Det er en tanke som er dypt forankret i mitt ønske om en livssynsnøytral skole og livssynsnøytrale offentlige institusjoner. Tankeprosessen min om temaet, som lærer og humanist, kan allikevel ikke stoppe der - elevene har trosfrihet, beskyttet av menneskerettighetene.

Denne trosfriheten innebærer blant annet at vi må akseptere at elever i sin fritid, ikke i undervisningssituasjonene, kan ha et ønske om å samles for å gjennomføre tros- og livssynsaktiviteter - på skolen. Vi trenger ikke å like det, men så lenge aktivitetene er åpne for hele elevmassen og er elevstyrte skal det ganske mye til før vi kan og bør nekte elevene å starte opp med dette.

Friminuttene er elevenes fritid i skolehverdagen og kan i stor grad brukes slik elevene selv ønsker. Skolene kan legge noen begrensninger av generell art på friminuttene - om elevene kan være inne i friminuttene, eller om de må være ute, og om de for eksempel kan gå utenfor skolens område. Skolene kan si at elevene ikke kan bruke enkelte klasserom eller alle klasserom i den samme fritiden. Det de derimot bør være forsiktig med er å begrense elevenes bruk av klasserom eller grupperom fordi aktivitetene elevene ønsker å bedrive er knyttet til religion og livssyn.