KONFLIKT: Det demret mer og mer for Einat Wilf at konflikten ikke bare dreier seg om bosetninger eller «okkupasjon», slik palestinske talsmenn har fått israelsk venstreside (og alt for mange i Norge) til å tro.
Foto: MIFF
Jakten på en fredspartner
Den dagen palestinerne får sin egen stat, vil Israel endelig leve i fred.
Wilf er ikke lenger så sikker. I løpet av de siste to tiårene har hun sett hvordan palestinske ledere gang på gang har avvist flere muligheter til å få sin egen stat. Hun har sett hvordan selvmordsbombere fulgte i kjølvannet av Oslo-prosessen, og den andre intifadaen i kjølvannet av Camp David-forhandlingene i 2000. Hun har opplevd den giftige anti-israelske retorikken som bygger på et hat, ikke bare mot staten Israel, men også mot det jødiske folk.
Wilfs skepsis vokste også fram på bakgrunn av helt personlige erfaringer. I mange år var hun politiker i Arbeiderpartiet, fra 2010 også som Knesset-medlem. Dette ga henne sjanse til å møte mange unge palestinske ledere. De var «moderate» bare i den forstand at de hadde et realistisk syn på dagens virkelighet. De erkjente at Israel er en realitet og at staten er så sterk at den ikke kommer til å forsvinne med det første. Men ellers fikk hun høre: «Jødene er ikke et folk, det er bare en religionsgruppe og religioner har ikke rett til selvbestemmelse.» De såkalte moderate palestinerne anser forbindelsen mellom det jødiske folk og landet Israel som konstruert eller ikke-eksisterende.
LES OGSÅ: Bryt tabuet (Frispark om Israel)
