Jan Bygstad: Bagatellisering av Den norske kirkes vranglære i Dagen

En lederartikkel i avisen 12. aug., signert av redaktør Tarjei Gilje, har fått overskriften ’Det som gjør kirken uerstattelig’. Gilje har vært på sist ukes kirkemøte (KM) i Den norske kirke (Dnk), og oppsummerer sine refleksjoner rundt møtet slik: «Kirken blir uerstattelig når den lever som Jesu hender og føtter på vegne av ham som sa 'Følg meg!'»

Artikkelen viser til arbeidsdokumenter fra KM som Gilje attesterer som inneholdende mye godt. Etter hans mening gir disse dokumentene, som bl.a. tar opp og reflekterer rundt de utfordringer som kirken står overfor, uttrykk for gode felleskristne svar på angjeldende utfordringer. Noe som berettiger at Dnk på disse premisser kan sies å fungere «som Jesu hender og føtter». Artikkelen innledes med noen ord fra sogneprest Kjersti Gautestad Norheim: «Uenighetsfellesskap kan en kun ha der en er tydelig på hva vi er enige om», ord som siteres med tilslutning fra Gilje.

Det er vanskelig å lese Giljes artikkel som annet enn uttrykk for bagatellisering av og fornektelse av alvoret ved vranglæren som råder i Dnk. Her er det nødvendig å fremholde:

Den vranglære om samliv og ekteskap som har fått rom i Dnk, som er vedtatt sidestilt med Bibelens og kirkens apostoliske tro, og som er nedfelt i liturgi for vielse av samkjønnede par, er en lære som fører Guds folk vill, og leder mennesker i fortapelsen dersom de ikke vender om.

Det er med dette tale om en vranglære som fornekter Bibelens autoritet og reduserer bibelordet til tidsbestemte menneskelige meninger.

Videre forutsetter tanken om «to likestilte syn» illusjonen om at det går an å være enige om «forkynnelsen av evangeliet» samtidig som en tillater synd som Den Hellige har forbudt i sitt Ord. Men evangeliet er budskapet om syndenes forlatelse, ikke syndenes tillatelse. Derfor representerer det nye «syn» det som Herrens apostel kaller «et annet evangelium» (Gal 1,6–9).

Etableringen av «to likestilte syn» i samlivsspørsmålet innebærer en prinsipiell aksept av læremessig pluralisme, noe som er i strid med kirkens vesen. Kirkens vesen kommer til uttrykk i apostelens ord: «Det er ett legeme og én Ånd... én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far...» (Ef 4,4–6).

Tanker etter Kirkemøtet

Dnk er blitt en kirke som offentlig framstår med «et annet evangelium». Den Hellige som taler i Skriften, forkaster enhver enhet og ethvert samarbeid med slikt. Av denne grunn er den vranglære som det her dreier seg om, kirkesplittende.

Noe av det som kjennetegner all forførelse, er at en blander sammen løgn og sannhet. Det sies meget som er rett og godt samtidig med at en forkynner det som er i strid med Guds ord. Poenget er her at det riktige fungere som legitimering av det falske. Et glass vann kan inneholde 99 prosent rent vann. Men 1 prosent gift kan være dødelig.

Det høres fint ut når Gilje skriver at «Kirken blir uerstattelig når den lever som Jesu hender og føtter...». Men hvilken kirke snakker vi om? Dnk er med sin aksept av vrang lære og pluralisme ikke Jesu Kristi kirke. Og: Kirken lever ikke «som Jesu hender og føtter» når den ikke taler som Jesu munn.

Kvinnelige prester – hvorfor ikke?

Herren Jesus taler Guds ord, og lærer sin kirke «å holde alt det han har befalt» (Matt 28,18f). Når Gilje skriver som han gjør om Dnk, er han med på å bagatellisere faren ved vrang lære, og med det – riktig nok indirekte – fornekte Den Helliges reaksjon på det Skriften kaller «gjenstridighet». Når vrang lære bagatelliseres, åpner en døren for løgnens ånd.

Avisen Dagen har siden starten sett det som sitt kall å stå for og forsvare bibelsk tro i møte med tidsånden og kirkelig vranglære. Det gir grunn til bekymring at avisen nå ser ut til å ville profilere seg som talerør for en utydelighet og pluralisme som nedskriver alvoret ved brudd på Guds ord.