«Jeg er kristen, og jeg elsker muslimer»
Ordet «islamofobi» (islamfrykt) er lett å finne på nett. Men ordet «muslimofili» (kjærlighet til muslimer), er omtrent fraværende.
I mye av debatten om islam makter en ikke å skille mellom holdningen til religion og ideologi på den ene siden og holdningen til muslimer som mennesker på den andre.
Ytringer som er negative til Koranen og islam, blir lett oppfattet som «hatbudskap» mot muslimer.
Annonse
I en organisasjon som Åpne Dører utfordres vi konstant på dette: Hvordan kan vi skrive om muslimers forfølgelse av kristne i Asia eller Afrika uten at muslimer i Norge skal oppleve at vi angriper dem?
Og hvordan kan vi fortelle at islam som religion presenterer holdninger i forhold til vantro (kristne) uten å tråkke på muslimers kjærlighet til sin tro?
Hvordan kan vi si at vi frykter islams fremmarsj samtidig som vi elsker våre muslimske naboer?
Radikale, sinte tilhengere av Det muslimske brorskap i Egypt gikk til hevnangrep på en mengde kirker og kristne institusjoner og hjem etter revolusjonen sommeren 2013 som førte til at president Morsi ble avsatt.
Det muslimske brorskap mistet makten og militæret overtok. På én enkelt dag ble 40 kirker ødelagt.
Som svar på dette laget noen modige kristne et banner som de foldet ut foran en moské etter fredagsbønnen. På den sto det: «Jeg er kristen, og jeg elsker muslimer.»
De var spente på reaksjonene da hundrevis av muslimer strømmet ut av moskeen. Responsen var overveldende. Muslimene flokket seg om de kristne og publiserte bilder der de sto side om side under banneret. Midt i alle konflikter og voldelige hendelser i Midtøsten, er dette et oppmuntrende vitnesbyrd.
På en av Åpne Dørers filmer er flere unge egyptiske kristne intervjuet om hvordan de vil reagere på diskrimineringen og trakasseringen de opplever daglig og volden som rettes mot dem. En ung mann svarer: «Når de brenner hjemmene våre, vil vi gå til dem og spørre om vi kan male huset deres. Når de brenner kirken vår, vil vi spørre om vi kan få feie gaten deres.»
Annonse
Broder Andreas, stifteren av Åpne Dører, har lært oss å lese islam på følgende måte:
«I Sincerely Love All Muslims» (Jeg elsker virkelig alle muslimer).
Det er kanskje lett for oss å si, men hva med foreldre i Nord-Nigeria som har opplevd at døtrene deres er bortført av islamister, tvangskonvertert til islam, voldtatt og solgt på markedet som slaver?
Hva med kristne i Pakistan som holdes nede i fattigdom, diskrimineres og trues daglig av muslimske naboer og arbeidsgivere?
Hva med kristne i Den Sentralafrikanske Republikk, i Syria og Irak som har levd i fred med sine muslimske naboer til alle tider, men så plutselig opplever at naboene plyndrer hjemmene deres og truer dem til å flykte?
Kan de si islam på samme måte? Jeg har møtt kristne ledere som i denne tid har det som sin viktigste oppgave å forkynne radikal tilgivelse og kjærlighet.
Ordet «islamofobi» (islamfrykt) er lett å finne på nett. Men ordet «muslimofili» (kjærlighet til muslimer), er omtrent fraværende.
Som kristne er vi kalt til å være «muslimofile». Og selv om vi ser gode grunner til å frykte islam, kaller Gud oss likevel til å elske muslimer. Hvorfor? Fordi «så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin sønn». Det finnes ingen unntak fra Guds kjærlighet.
Annonse
Den kristne biskopen Festo Kivengere skrev boken «I love Idi Amin» om den muslimske diktatoren Idi Amin i Uganda. Amin gjorde de frykteligste ting mot befolkningen og drepte titusener av kristne, inklusiv noen biskoper.
Da Kivengere ble spurt om hvordan han kunne skrive en bok med en slik tittel, svarte han: «Jeg hater de gjerningene han gjør, men jeg elsker mannen.» Langfredagens budskap stakk dypt i Kivengere. Jesus sa ikke på korset: «Far tilgi dem, med unntak av …»
Jesus sa: «Far, tilgi dem – og han mente alle.»
Broder Andreas sa etter at flere titalls kristne som kom ut av en kirke i Peshawar i Pakistan, ble drept og såret av muslimske terrorister: «Det er ikke de drepte kristne det er synd på. De kom til himmelen. Det forferdelige er at noen menn som drepte disse kristne i Allahs navn, gikk fortapt den dagen.»
Jeg, som kristen, må lære meg å la kjærligheten være sterkere enn islamofobien slik at jeg deler budskapet om Guds ubegrensede og fullkomne kjærlighet i Jesus Kristus med dem.
Gud elsker min muslimske nabo, studiekamerat og arbeidskollega like mye som han elsker meg.
Biskop Kivengere ville trolig sagt: «Det er ikke sterkt nok å bruke det greske ordet «filia», som betyr mellommenneskelig kjærlighet. Vi må bruke ordet «agape» som betyr guddommelig kjærlighet.»
