Debatt
Jeg er selvfølgelig stolt over valget om å være hjemme
Det er ikke det at vi ikke vil være med i debatten, tro meg!
Kjære Sofie Braut!
I innlegget ditt om «Tradwife» i Dagen den 17.06.24 etterlyser du stemmer fra «Dagen-damer» både i denne debatten og ellers. Jeg så meg nødt til å prøve å få tid til å svare deg, da jeg er akkurat en slik du etterlyser.
Jeg er en kristen hjemmeværende husmor, og har «levd på» min manns lønn i over 12 år. Jeg er selvfølgelig stolt over valget vi har tatt om at jeg er hjemme med barna til de begynner på skolen.
Derfor følger jeg med spenning Tradwife-diskusjonen, og hyller at folk går motstrøms, selv om denne trenden kanskje går for langt mot den andre grøftekanten.
Det sier seg selv at Tradwifetrenden kommer som et motsvar til hamsterhjulet som alle er så opptatt med. Når det man får tid til er jobb, henting og kjøring, så er det forståelig at ikke alle trives med dette, og ser seg om etter andre måter å bruke tiden på.
Jeg er for at alle kvinner og menn skal få bestemme over livene sine selv. Hvis mine medsøstre (eller -brødre for den slags skyld) vil jobbe 100prosent, så støtter jeg de i det. Hvis de vil være hjemme 100prosent så støtter jeg det også.
For meg er det viktigere å prioritere familielivet enn karriere.
Min mann og jeg bestemte allerede før vi giftet oss at jeg skulle være hjemme om vi fikk barn. Fordi det er noe jeg alltid har hatt lyst til, og fordi vi begge har hatt våre mødre hjemme og var fornøyd med det. Jeg vil være hjemme med barna, fordi for meg er det viktigere å prioritere familielivet enn karriere.
Jeg har alltid hatt lyst til å bli mamma, få mange barn, og ta vare på huset som så mange kvinner før meg. Hverdagen går mye lettere opp for oss, enn om jeg skulle jobbet 100prosent. Jeg er takknemlig for all den tiden jeg får med barna før de begynner på skolen, og håper de lærer viktige verdier hjemmefra som de ikke ville fått i barnehagen.
Men så til etterlysningen din, Sofie Braut, du vet vi har mye å komme med, som jeg er helt enig med deg i. Problemet er å prioritere tid til det. Og sette seg ned en kveld, være saklig, og også få tid til å lese eventuelle svar på artikler etterpå er vanskelig.
Hverdagen vår går kanskje lettere opp når jeg er hjemmearbeidende, men det er et tett program likevel. Ta dagen i dag. Jeg var hjemme med de to yngste på dagtid, og på ettermiddagen skulle én på kino, én på fotballtrening, mannen skulle i et styremøte for idrettslaget.
Tenk så verdifullt at vi rakk å spise middag sammen!
Mot kvelden kom det fram at eldste skulle ha turdag i morgen, så jeg fant fram tursko mens jeg sang nattasang til yngste og forhandlet med han som vil se fotballkamp på fjernsyn.
Vi har med andre ord samme ettermiddagskaos som andre, men det går lettere rundt fordi jeg har noen flere timer til administrasjon. Tenk så verdifullt at vi rakk å spise middag sammen først – fordi jeg hadde tid til å lage den! Den viktige genseren til kinoen var ren – fordi jeg hadde tid til å vaske den.
Jeg har revet meg i håret over både dårlige valgresultater og provoserende avisinnlegg.
Så det er ikke det at vi ikke vil være med i debatten, tro meg! Jeg har revet meg i håret over både dårlige valgresultater og provoserende avisinnlegg.
Det er bare at akkurat nå vil jeg mye heller prioritere familien min enn å ta tak i de tingene. Det er tross alt derfor jeg er hjemmeværende!