Jeg har ikke bannlyst Alv Magnus
Alv Magnus er hjertelig velkommen til å delta i gudstjenester og nattverdfellesskap i Borg bispedømme. Men det er noe annet å få tilgang til kirkens prekestol.
Min advarsel mot å bruke Alv Magnus som forkynner i Den norske kirke i Borg bispedømme, har avstedkommet en omfattende og til tider spennende debatt. La meg i denne avsluttende replikken peke på noen hovedpoenger:
Jeg har ikke bannlyst Alv Magnus. At Dagens redaktør og flere andre velger denne feilaktige vinklingen får så være. En bannlyst person er som kjent satt utenfor kirkens fellesskap. Alv Magnus er hjertelig velkommen til å delta i gudstjenester og nattverdfellesskap i Borg bispedømme. Men det er noe annet å få tilgang til kirkens prekestol.
Annonse
Jeg har arbeidet i økumeniske organisasjoner og arenaer hjemme og ute i 30 år, der det har vært stor uenighet både om læregrunnlag og posisjoner i etiske og samfunnsmessige spørsmål. I et slikt samarbeid er det svært krevende dersom predikanter eller andre bryter med den grunnleggende respekt for dem som tenker annerledes. Her stilles det særlig krav til forkynnere om ikke å bruke prekestolen til egne politiske, dogmatiske eller konfesjonelle ideologier og kjepphester.
Jeg opplever at Alv Magnus brøt denne grunnleggende økumeniske kjøreregelen i sin preken i Tomb kirke. Den manglende erkjennelse av overtrampet fra en så sentral kirkeleder, gjør at jeg er redd for at det kan gjentas ved andre anledninger. Det fant jeg grunn til å advare mot.
Det forbauser meg videre at ikke flere av mine lutherske kritikere ser at denne forkynnelsen bryter med det mest grunnleggende i luthersk teologi – den eksistensielle erfaring og kunnskap om at en kristen fortsetter å være både synder og rettferdig.
Det er derfor god skikk i forkynnelse og teologi at predikanten legger større vekt på bjelken i sitt eget øye enn flisen i sine søskens, særlig når prekenen direkte peker på hvem som tilhører ugresset.
I en luthersk tolkning av Jesu liknelse om hveten og ugresset betyr det at vi alle både har hvete og ugress i oss. Evangeliet er at Gud på dommens dag ser til Jesus og hans gjerning for oss og i oss, ikke på våre synder og svik.
Som biskop er det min plikt å håndtere varsler om skadelig, usunn og ubibelsk forkynnelse. I dette tilfelle fikk jeg flere varsler fra dem som hadde vært tilstede i Tomb kirke og som faktisk hadde hørt prekenen.
I første omgang støttet jeg sokneprestens prisverdige oppgjør i menighetsbladet. Etter lang tids overveielse fant jeg det også nødvendig å advare mot å bruke Magnus som forkynner, ikke minst fordi han ikke erkjente denne prekenens grunnleggende overtramp. Det gjør han heller ikke i de siste Dagen- og Vårt Land-intervjuene.
I flere av de kritiske innleggene sporer jeg liten omsorg for de mange menneskene som bærer dype sår etter denne type forkynnelse, og der flere av disse i kjølvannet av debatten ovenfor meg har uttrykt stor takknemlighet for dette oppgjøret.
Annonse
Det er mitt ansvar å bidra til at mennesker i Borg bispedømme ikke skal bli utsatt for en forkynnelse som hevder å vite hvem som er ugress og hvem som er hvete i Guds og kirkens mangfoldige åker. De som forkynner slik, får gjøre det andre steder enn i Den norske kirke i Borg.
Atle Sommerfeldt, biskop i Borg
