Pinsekommentar
Jeg har sluttet å lese kommentarfeltene for lengst
De som vil melde meg noe og bli tatt på alvor, må bruke andre kanaler.
Etter det svenske valget i høst meldte Annie Lööf, leder i Centerpartiet, at hun trakk seg etter elleve år som leder. Endel av årsaken var hatet som ble rettet direkte mot henne. «Den hatefulle retorikken har påvirket min beslutning», sa Lööf. Det ble for mye å bære over tid; å tåle alle de negative og truende kommentarene. Hun er ikke den eneste. Det kan virke som kvinner i ledende posisjoner er spesielt utsatt.
To viktige faktorer
Utviklingen med at alle kan heve sin røst i sosiale medier og i kommentarfelt er bra. Det har gitt et mulighetsrom til å melde noe for alle, og det kan få fram stemmer vi ellers ikke ville hørt. Det kan være med å demme opp for ensretting både i medier og samfunn. Ytringsfriheten går langt i Norge, og vi må tåle å høre de stemmer vi ikke er enige med selv.
Som representanter for trossamfunn, kristne organisasjoner og bevegelser må vi fortsette å hegne om ytringsfrihet og trosfrihet, som er to faktorer som henger nøye sammen.
Kristne like ille
Vi skulle kanskje tro at kristne forholdt seg annerledes på sosiale medier og i kommentarfeltene. Det viser seg å være like ille, dessverre. Og kanskje verre, for man forventer en annen tone fra dem som bærer idealet om at en skal elske sin neste som seg selv. Pastor i Sentrumkirken Sandnes, Per Eivind Kvammen, meldte for en tid tilbake at han var flau over «kristne» kommentarfelt:
Jo mere bibeltro og 'sann kristen' man hevder å være, jo styggere kan man være i munnen.
«Jeg irriterer meg over kommentarfeltet i kristen media og lurer på hvorfor? Er det ikke bra at folk får uttrykke sin mening i saker man synes er viktig? For meg virker det som om kommentarfeltene har blitt en egen sjanger preget av harde ord. Ordene blir like harde når det er kristne som kommenterer. Jeg syns det er problematisk».
Ingen er immune
Her har Kvammen gode poenger. Jeg og mange med meg har opplevd å få harde ord både i kommentarfeltene og direkte i mailer og sms. Og paradokset er: Jo mere bibeltro og «sann kristen» man hevder å være, jo styggere kan man være i munnen. Kan noen forklare meg den sammenhengen?
Ord skaper virkelighet. Ingen av oss er immune for å bli påvirket når det slenges ut kommentarer om oss – og til oss.
Som Ordspråkene sier så treffende: «Tungen har makt over død og liv».
Den samme boka tar også opp hvordan man kan kommunisere budskapet på en god måte: «Milde ord er som en strøm av honning, søte for sjelen og en legedom for kroppen.»