Kirkemøtet: – Jeg orket ikke delta på gudstjeneste med blasfemisk krusifiks

Jeg tenker på Kirkemøtet. Åpningsgudstjenesten var sikkert fin, men jeg orket ikke også i år å sitte i Vår Frues Kirke og se på bildet av Jesus på korset som nå er malt over med seks sterke farger. Bildet henger ved siden av prekestolen.

Jeg opplever det som blasfemisk og valgte i stedet å bli på hotellrommet og flikke på innlegget mitt til generaldebatten.

Under generaldebatten kan alle delegater som vil, snakke i to minutter om valgfritt tema relatert til kirke, tro og liv. På oppfordring deler jeg det jeg snakket om, mens jeg svingte et stort, rødt banner over forsamlingen. Tror det var slik jeg skulle gjøre det denne gangen, selv om jeg følte meg som en dåre.

Her er innlegget:

Jeg la merke til kirkerådslederen som i åpningstalen oppfordret oss til å «gunne på med frimodig spiritualitet». Det passet meg bra, for jeg har tatt med meg et banner til Kirkemøtet i år. Det er kanskje litt utradisjonelt.

I Bibelen står det mye om bruk og symbolikk i flagg og banner. Og denne røde fargen symboliserer Jesu blod på korset. Det hvite innslaget, peker på det hellige og rene.

For to dager siden, våknet jeg med et vers fra Salomos Høysang (2.4) i tankene. Da la jeg andre utkast til innlegg til generaldebatten til side. Verset lyder slik: «Mitt banner over deg er kjærlighet!»

Da dronning Elisabeth døde, var det en eier av en kebabsjappe i London, som spontant sa til en journalist: «Nå vet vi ikke lenger hvem vi er.» Vi har vår identitet i Jesus som vår konge og det er viktig at vi som kristne vet hvem vi er. «Hans banner over deg er kjærlighet.»

Vi trenger å ha vår identitet i Jesus Kristus, både i gode og vanskelige dager. Det gir trygghet og frihet når vår verdi er forankret i Ham. Da er vi mindre avhengig av anerkjennelse fra andre.

Som kirke trenger vi å minne hverandre om at Jesus Kristus er Kirkens Herre. Han er sentrum i universet, ikke vi. Han skal opphøyes, ikke vi.

La ingen andre flagg og banner få dekke over korset.

For i bunn og grunn er det bare ett banner som gjelder,- det som kaller oss alle til omvendelse, erkjennelse og bekjennelse. «Hans banner over deg er kjærlighet!»