Jeg takker Gud for at jorden skal forgå

Syndefallet i Bibelen er kjent for mange. Vi lærer om det allerede på søndagsskolen, gjerne i form av at Adam og Eva spiser av et eple og blir vist ut av Guds hage. Bortsett fra at det ikke står i Bibelen at frukten var et eple, så er mye med den skildringen riktig. Det har vært en historisk hendelse som har ødelagt det som en gang var en knirkefri relasjon mellom Skaperen og skapningen.

Det syndefallet, som vi kaller det i etterkant, hadde fatale konsekvenser som vi antakelig ikke er i stand til å begripe konsekvensene av fullt ut. En ting er relasjonen mellom Gud og mennesker, som er alvorlig nok, men også jorden vi går på lider til denne dag av konsekvensene som fulgte det valget.

Slik profeten sa!

Vi lever i et skaperverk som er dømt til å gå under. Et prakteksemplar på Guds dom og Guds nåde, i én og samme handling. Dette ser vi flere eksempler på gjennom Bibelen. Guds dom er at jorden skal forgå. Fordi synd, død og elendighet har trengt seg inn og ødelagt det gode Gud skapte i begynnelsen. Paradoksalt nok er Guds nåde også at jorden skal forgå. For at de som er født på ny skal få være sammen med sin Skaper i et syndfritt skaperverk, slik Gud skapte det fra starten.

Paulus er innom denne delen av syndefallet i Romerbrevet 8,20:

For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av Ham som la den under forgjengelighet, men med håp.

Vi skal ikke forsvare Kongen

Hvis den formuleringen til Paulus er nedskrevet, og oversatt, korrekt, har altså skaperverket blitt lagt under forgjengelighet. Det betyr at en gang i tiden var det ikke under forgjengelighet. Det har skjedd en eller annen gang mellom da Gud skapte, og det vi opplever i dag. Og den har blitt lagt under forgjengelighet av Gud selv.

Gud har altså ikke skapt forgjengelighet på jorden i sitt gode skaperverk, som vi leser om i starten av Bibelen. Det har Guds selv, med viten og vilje, gjort i etterkant. I anledning det nevnte syndefallet, tror jeg. Spørsmålet som tvinger seg fram, er: Hvorfor?

Oppskrift på en sterk tro

For skapningen selv skal bli fridd ut fra forgjengelighetens trelldom og ført inn i herlighetens frihet, den som tilhører Guds barn. For vi vet at hele skapningen stønner og sukker som i fødselsveer, helt til denne tid. (Rom 8,21–22)

Vi som er frelst, har et håp til livet etter døden. Ikke bare i et uforgjengelig legeme – men også til et uforgjengelig skaperverk. Det er ikke en blind tro. Det er slik den samme Gud som har frelst deg og meg, skapte det i begynnelsen. Det Gud har gjort, er like troverdig som det Han forteller oss at Han skal gjøre.